Regjeringen ønsker ikke et totalitært samfunn, men de kan snart se seg tvunget til å skape et. Derfor er deres nye utvalg skummelt.
Regjeringen, ved Sylvi Listhaug, har satt ned et nytt utvalg. Dette skal vurdere om beredskapslovgivningen behøver en utvidelse, og om regjeringen «også i fredstider» skal kunne tilsidesette lovgivningen og enkeltpersoners rettigheter. Man har historien på sin side når man frykter at høyrepopulister ber om utvidede beredskapsfullmakter. Det er nok også noe av grunnen til at regjeringen, ved Erna Solberg på Twitter, følte for å uttrykke at dette ikke er Listhaugs egen idé.
Utvalget – som ikke engang har rukket å møtes – har med rette mottatt mye kritikk. For vi har allerede beredskapsloven som i krisesituasjoner – altså ikke bare krigssituasjoner – kan benyttes til å fravike både lov og grunnlov. Utvalgets mandat er å holde seg innenfor menneskerettighetene, men man kan gjøre mye galt uten å bryte menneskerettighetene: Strupe medier økonomisk, fjerne tariffavtaler, oppheve arbeidsmiljøloven, utstrakt overvåkning, opphevelse av byggsikkerhetskrav for å nevne noe. Det er mye viktig som ikke er menneskerettigheter.
Les også: Ap og Sp kritisk til regjeringens ønske om større krisefullmakt
Under eksempelet departementet benytter seg av, flyktningkrisen i 2015, var det heller ikke noe problem å få vedtatt store revideringer i utlendingsloven i løpet av en knapp uke. Det er vanskelig å forstå hvorfor man ikke kan gjøre det samme i fremtiden, eller innføre unntak i lover som var problematiske under forrige krise, slik man foreslo å gjøre med plan- og bygningsloven etter en utredning i 2016.
Men jeg vil påstå det er en stor tabbe dersom man tror dette er et utslag av regjeringens grunnleggende ondskap, og ønske om et totalitært samfunn, slik de historiske parallellene lett kan føre tankene hen til.
For disse antiliberale tiltakene som foreslås er ikke et resultat av noen grunnleggende ondskap, men av regjeringens reaksjon på enorme problemer skapt av vårt økonomiske system, som ikke kommer til å løses, tvert imot. Det er faktisk mye skumlere.
Opptatt av debatt? Les også: Ikke uakseptabelt å bli tatt på rumpa av en mann med demens
Flyktningkriser oppstår først og fremst på grunn av to ting: Global økonomisk ulikhet som skaper et ønske om å dra til de landene i verden som har det bedre (à la Norge), og krig som skaper et akutt behov for å flykte. Disse to problemene vil ikke bli løst av dagens politiske og økonomiske system, tvert imot, med en truende klimakrise vil kampen over ressurser intensivere, med både krig og større ulikhet som konsekvens. Dermed vil det, med mindre noe drastisk endres, bli et større og større behov for å komme seg ut av nøden, ved flukt.
Her oppstår problemet: Regjeringen reagerer på et problem skapt av dagens økonomiske system, ikke ved å intensivere arbeidet for å gjøre problemet mindre, men ved å vurdere å ta i bruk antiliberale virkemidler.
Det å benytte antiliberale virkemidler heller enn å forsøke å løse problemet er dumt nok i seg selv, men det signaliserer også en vilje til å senere ta i bruk antiliberale virkemidler for å avhjelpe humanitære kriser det økonomiske systemet ikke har noen løsning på, trolig tvert imot.
For flere problemer vil komme. Ytterligere flyktningkriser vil definitivt komme, men også fremtidige økonomiske kriser vil gjøre en presset regjering enda mer presset, sørge for mer global arbeidsledighet og enda større global ulikhet. Da har man ikke engang nevnt farene som kan oppstå ved naturkatastrofer, pandemier eller andre farer for nasjonen. Følgene av et ødelagt klima slår vel òg inn over oss om ikke lenge.
Mer debatt: Det er 10 timer siden det startet å snø, og 4–5 timer siden det sluttet å snø, men ingenting er gjort
Så langt har man forsøkt å ignorere problemene, ved å stenge grensene og holde trengende utenfor Europa (mens handelsgrensene selvfølgelig er åpne). Dette er en moralsk sett uholdbar løsning, men den fungerer ikke engang. Da må regjeringen gjøre som den nå har varslet den vil gjøre: Sette inn trykket på egne innbyggere. Så lenge ikke noe grunnleggende endrer seg i det politiske og økonomiske systemet, vil imidlertid regjeringens problemer bare bli verre, og med det, må trykket økes.
Det er det virkelig skumle her. De krisene – økonomiske, miljømessige, humanitære – som kommer til å oppstå, vil være umulig å predikere. Regjeringen vil dermed, uansett hvor mange utvalg den setter ned, til syvende og sist ikke kunne trekke noen annen slutning enn at den umiddelbart må kunne reagere på enhver situasjon.
Ondskap ville nesten vært betryggende, for åpner denne regjeringen for å fjerne noen av våre rettigheter, er det umulig å forutse hvilke som senere kommer til å bli den neste, og den neste, og den neste.
Hør våre kommentatorer snakke om Ap i trøbbel, høyt spill i rådhuset, Utøya-filmen og norsk humor
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter