Insentivordningen som skulle trekke internasjonale film- og tv-produksjoner til Norge har i stedet blitt en støtteordning for norske tv-serier.

Første tildeling av årets midler fra den relativt ferske norske insentivordningen for å stimulere innspilling av internasjonale filmer eller tv-serier i Norge er klar. Før tildelingen skrev jeg i en kommentar at Tom Cruise eller andre store filmnavn og prosjekter neppe kommer tilbake til Norge hvis ikke ordningen utvides og forbedres kraftig.

Den norske rammen for ordningen har siden 2016 gått fra 45 til 57,6 millioner, til refusjon av inntil 25 prosent av utgiftene ved filmproduksjon for prosjekter som etter søknad godkjennes for ordningen. Stadig mer tyder på at rammen er altfor liten til å tiltrekke seg store filmproduksjoner, som gjerne har budsjett i hundremillionersklassen og langt oppover.

Flere mellomstore og én stor produksjon har snust på ordningen de første årene. Det får vi senere i år se resultater av, i form av blant annet Tom Cruise i ny «Mission Impossible»-film og Netflix-filmen om «22. juli» av Paul Greengrass. Lignende internasjonale størrelser var fraværende blant søkerne i årets tildelingsrunde.

Derfor var det isolert sett ikke så overraskende at årets tilskudd på 57,4 millioner ble fordelt på tre dramaserier. Noe mer overraskende var det at det var tre norske dramaserier som stakk av med hele potten. Selv om de tre norske produksjonene fyller vilkårene for ordningen, var nok intensjonen bak ordningen å trekke internasjonale produksjoner til Norge mer enn å få Norske produksjoner til å holde seg hjemme.

Det er bra det stimuleres til dramaserier og det er lett å se potensialet i de tre prosjektene som har fått støtte. «Alt for Norge» kan bli en norsk variant av «The Crown» om kronprinsesse Märthas flukt til USA og nære forbindelse med president Roosevelt under andre verdenskrig. Krimserien «Wisting» etter Jørn Lier Horsts bøker kan bli «nordic noir».

«Beforeigners» om flyktninger fra fortiden låter som et originalt konsept av forfatterne bak «Lilyhammer». Alle seriene har rutinerte norske film- og tv-dramaregissører med på laget, som Alexander Eik («Varg Veum»), Trygve Allister Diesen («Det tredje øyet») og Jens Lien («Den brysomme mannen»).

Det ville vært feil om insentivordningen diskriminerer norske prosjekter, så lenge de oppfyller kravene om delvis internasjonal finansiering, internasjonal distribusjon og størrelse på produksjonsbudsjett. For norsk tv-drama er det bra med nye muligheter til å hente midler og stimulere til internasjonalt samarbeid. Likevel er det mye som skurrer ved årets tilskuddsfordeling.

Mindre fjordgløtt: Hong Chau og Matt Damon i «Downsizing» har satt norske fjorder på filmkartet som følge av insentivordningen, som bør utvides om den ikke skal bli en norsk tv-serie-ordning, skriver vår kommentator.

For den norske insentivordningen og politikerne bør årets tildeling være et alvorlig varsko om at ordningen bør evalueres og justeres så den blir mer konkurransedyktig i internasjonal målestokk. Ikke for å begrense støtten til ambisiøse norske tv-serier, men for å sørge for at intensjonen bak ordningen blir oppfylt på en helt annen måte enn årets tildeling vitner om. «Dette er døden for internasjonale prosjekter i Norge», sier den erfarne produsenten Per Henry Borch til Bergens Tidende. Uten mer penger i potten, er det dessverre fare for at han får rett.

Les også kommentaren «Tom Cruise kommer neppe tilbake»