Debatten om bruk av ordet «monstre» på nettovergripere burde kanskje få lov til å avgå ved døden av seg selv.

Justisminister Listhaug har (Adressa 6. februar) rett i én ting: Debatten er en total avsporing. Problemet er at det er hun som har sporet den av, og avsporingen drives dessverre videre av hennes støttespillere.

Når forfatter Ragde i samme avis sier at fagfolk må vise at de skjønner hva som skjer rundt oss, og må «slutte å dille og koke te til dem» er vi på et sidespor i retning tåkeheimen.

Les også: Mener fortsatt det er rett å kalle folk for monster

«Fagfolk» er i denne sammenheng etterforskere, politijurister, statsadvokater, bistandsadvokater og behandlere – folk som sitter midt oppe i denne problematikken. Det er de som har vært nødt til å se alle disse overgrepene, og som faktisk skjønner hva dette dreier seg om! Å si at politiet i Trøndelag, som var de første som virkelig grep tak i denne problematikken, sitter og diller og koker te, er en fjollete hån mot folk som har en svært krevende oppgave.

Alle fagfolk jeg har snakket med reagerer sterkt og negativt på monsterutsagnet, og man burde kanskje spørre seg hvorfor?

Les også: Hvis det er monstre du ser etter, vil du da greie å se det er den snille moren, naboen, den greie bestefaren?

Men først: Sylvi Listhaug må selvsagt få si hva hun vil. Monsterutsagnet går sikkert hjem hos mange ved kjøkkenbenken, naturlig nok; vi snakker om groteske og – gjerne – monstrøse handlinger. Problemet er at hun ikke er en privatperson, og ikke bare en politiker; hun er for tiden den øverste leder av hele justissektoren.

Enhver etat er opptatt av hva lederen uttaler, hvilke signaler som sendes ut. Det høres kanskje rart ut for utenforstående, men det er helt grunnleggende at alle som jobber med lovbrytere møter dem med respekt – ikke for det de har gjort, bevare meg vel, men som mennesker. Et problem med monsterutsagnet er at det sender et feil signal om hvem disse lovbryterne er. Om enn handlingene er monstrøse, så foretas de av vanlige mennesker, veldig vanlige mennesker. Dette er kjæresten din som går ned i kjelleren for å «jobbe litt med dataen», det er naboen din, kanskje faren din eller sønnen din, arbeidskameraten din.

Dette er folk du kjenner og omgås, folk som lever et ellers normalt liv. De som er dømt er hvite nordmenn, mange i gode jobber, de fleste er ikke tidligere dømt for noe som helst, de lever vanlige liv men har en mørk hemmelighet.Ikke alle av disse nettovergriperne er pedofile. Pedofili innebærer en seksuell preferanse for barn som ikke har kommet i puberteten, og ikke alle disse folkene har det.

En del av dem startet med vanlig nettporno, men beskriver at de ble «revet med»; den avstanden som internett innebærer til de handlingene de ser på, virker ikke akkurat styrkende på empatien.

Det er faglig omstridt om pedofili lar seg behandle. Men en god del av de vi her snakker om, trenger ikke behandling; de trenger å bli avslørt, avhørt og dømt.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Å bruke begrepet «monster» gir økt risiko for seksuelle overgrep

Kanskje er det nok til å få dem til å slutte. Om det virker avskrekkende på andre kan man jo lure på, når vi vet at det fortsatt er hundrevis rundt oss som fremdeles sitter og ser på disse avskyelighetene på nettet, til tross for alle oppslagene i media.

Kanskje kan statsrådens tydeligvis nyvunne innsikt i hva sektoren driver med, gjøre at hun tar grep? Det trengs endringer i lovverket, det trengs ressurser, det trengs kompetanse. Det trengs kanskje en grunnleggende gjennomgang av hva politiet skal jobbe med; politiet jobber bra, men jobber de med de rette oppgavene?

Så å si alle typer tradisjonell kriminalitet har dalt de siste årene, mens nettovergrep, familievold og arbeidslivskriminalitet øker. I domstolene blir problemene større og saksbehandlingstiden lengre på grunn av budsjettkutt.

Påtaleanalyseutvalget, som jeg ledet, foreslo i fjor 14 nye stillinger til Riksadvokaten som en hasteløsning for å få en bedre og mer effektiv påtalemyndighet. Det finnes stadig ikke et system for lagring av politiets beviser, og vi burde hatt et offerfond, slik som i Sverige.

Her er det mye å gripe fatt i. Så, statsråd: Gjør noe som faktisk virker, så skal vi glemme monsterdebatten!

permitor@hotmail.com

Hør våre kommentatorer og gjest Mads Bones snakke om Trondheim som kulturby, humorens kår, klimapolitikk, Giske-saken og søndagsåpne butikker

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter