Nordmøre forvitrer og arbeidsplassene forsvinner. Få har bedre grunn til å klage enn reservetrønderne.

Hav, hurtigruta, opera og klippfisk. Laget for lidenskap. Det er mang en god grunn til å reise til Kristiansund. For en trønder er det lett å føle et intuitivt slektskap med den åpne, spontane og festlige nordmøringen. Det er artigere i en begravelse i Kristiansund enn i et bryllup i Molde, ble det meg fortalt. Like fullt er det på Nordmøre det har vært mest kirkegårdsstemning den siste tiden. Først mista de sykehuset med nesten 700 ansatte, så kom oljekrisa, politimesteren og operasjonssentralen gikk til Ålesund og Orkla flyttet i samme slengen den tradisjonsrike industribedriften Ello til Sverige. Nordmøringene har bedre grunn til å klage enn de fleste av oss.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det finnes ikke piller mot dårlig oppførsel

Møre og Romsdal ligger i en slags skvis mellom Trondheim og Bergen, og blir noen steder regnet som en del av Vestlandet og andre ganger som en del av Midt-Norge. Muligens går det et slags mentalt skille i Romsdalsfjorden et sted, men man ser som kjent ikke den grense under vann. Fogderistrid har vi alltid forbundet med vårt nabofylke i sør. Det er for mye bråk og interne stridigheter i Møre og Romsdal til at fylket kan innlemmes i en stor region med Trøndelag, har fylkesordfører Tore O. Sandvik uttalt. Han ønsket imidlertid Nordmøre hjertelig velkommen, og mange nordmøringer mener det hadde vært best.

Nordmøringene mener de taper igjen og igjen på bekostning av Sunnmøre og Romsdalen. Det kan de si med statistikken i hånd. Kun ni prosent av alle statlige arbeidsplasser ligger i norddelen etter at sykehuset har pakket sammen senger, hvite frakker og operasjonsutstyr. Fylket ligger allerede på jumboplass i antall statlige arbeidsplasser. Ikke er nordmøringene viden kjent for strategiske evner og langsiktig planlegging heller. En aldri så liten bieffekt av det å leve i nuet, som vi kystfolk har en hang til.

Vil du ha ukas meninger fra Adresseavisen gratis i innboksen? Meld deg på mitt nyhetbrev via denne lenken

Det er ikke bare med arbeidsplassene de sliter. Mange frykter at hele Nordmøre er i ferd med å forvitre. De naturgitte forutsetningene er ikke de enkleste. Nordmøre er delt av fjorder og fjell. Det finnes knapt bruer og ferger nok til å bygge regionen enkelt sammen. Nå må rastløse lesere holde seg fast for nå kommer en liten o-fagstime, men mer kunnskap om Nordmøre har ingen vondt av: Rindal kommune vil flytte over til Trøndelag i 2019 etter et enstemmig vedtak i kommunestyret. Halsa, Hemne og deler av Snillfjord skal slå seg sammen til en ny kommune med det koselige navnet Heim. Slik forsvinner også Halsa ut av Nordmøre. Eide slo seg sammen med Fræna til nye Hustadvik kommune og blir dermed en del av Romsdalen. Nå er det stor oppstandelse knyttet til Gjemnes’ framtid. Flere bygder i Indre Gjemnes har søkt om overflytting til Molde. Får de medhold i dette, er det virkelig grunn til å bli alvorlig bekymret for Nordmøres framtid.

Hør Adresseavisens kommentatorer i podkasten OmAdressert

Det blir ikke bedre av at der både Molde og Ålesund kommer ut av kommunereformen som nye storkommuner, så har det skjedd lite og ingenting rundt Kristiansund. Nabokommunene er blitt beskyldt for å støtte lite opp rundt sitt regionsenter, men «baillbyen» har tradisjonelt ikke særlig godt rykte som raus storebror. Både Surnadal, Aure, Kristiansund og Smøla utredet spørsmålet om å skifte over til Trøndelag, men det ble lagt på is da Møre og Romsdal fikk fortsette som eget fylke. Likevel er debatten langt fra død. Det finnes svært få som tror at dagens utskjelte regionreform er særlig framtidsrettet. En skal jobbe hardt for å overbevise om at Møre og Romsdal vil bli en levedyktig region.

Torsdag legger et ekspertutvalg fram forslag til nye oppgaver for regionene. Fylkespolitikere har store forventninger, men de blir neppe innfridd. Selv om utvalget vil foreslå overføring fra Fylkesmannen, direktorater og andre statlige virksomheter, er det liten grunn til å tro at det er nok politisk vilje til å fylle regionene med tilstrekkelig makt og kraft. Men her er det kanskje pessimisten som taler.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Fylkeskartet ligner noe forhandlerne ble enig om på tampen av et langt møte med lavt blodsukker og lite oksygen igjen i rommet

Svartsyn er de heldigvis ikke laget for i Kristiansund. Nå jobbes det for å få på plass et campus, og det er spennende prosjekt på gang for nytt helseinnovasjonssenter. Selv om Kristiansund har slitt, går de mange små- og mellomstore bedriftene i regionen så det griner. Industrilokomotivene Pipelife, Tjeldbergodden og Hydro Aliminium etterspør arbeidskraft. Kommunene ser ut til å ha skjønt at de må samarbeide bedre. Det er virkelig samling i bunn. Det tolkes som et tegn fra oven at byens store stolthet – Kristiansund Ballklubb – gjør det godt i eliteserien.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Vi har alltidsett på nordmøringene som reservetrøndere. Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke Nordmøre vil bli en del av Trøndelag først som sist. Kanskje kan det friste at navnet Sør-Trøndelag nå er ledig?

Tapet av sykehuset med nesten 700 arbeidsplasser er naturlig nok tungt for Kristiansund
Ordfører Kjell Neergaard (Ap) i Kristiansund ser lyst på framtida og mener byen nå har sett bunnen Foto: TERJE SVAAN
Byen er stolt av fotballaget sitt og ser suksessen som et tegn på at nå går det bedre for Kristiansund Foto: Tøsse, Anders, NTB scanpix