Kortfilmene til Ane Hjort Guttu i Kunsthallen er en begivenhet i en imponerende festival.

30-årsjubilanten «Minimalen» løfter denne uka Trondheim som kunst- og kulturby. Et nesten overveldende omfangsrikt program med kortfilm over et stort spekter med en rekke internasjonale gjester gir en unik mulighet til å se hva som rører seg lokalt, nasjonalt og internasjonalt i det ekstremt varierte kortfilmformatet.

Det er særlig grunn til å merke seg og bejuble samarbeidet mellom Minimalen og Kunsthall Trondheim om en av de mest interessante norske samtidskunstnerne idag, Ane Hjort Guttu. Hun har vært festspillutstiller i Bergen og var i 2015 nominert til Lorck Schive kunstpris i Trondheim.

Fram til søndag er det mulig å oppleve to av Guttus filmer i Kunsthallen. Søndag vises tre andre av hennes filmer på Minimalen. De to filmene som vises i Kunsthallen er en god inngang både til Guttus engasjerende uttrykk og til hva kortfilm som samtidskunst kan være.

Ferske «Møbler er ikke bare møbler» er en 16 minutters stram og god blanding av stilisert fiksjon og poetisk dokumentar som utspiller seg i en Ikea-butikk. Trine Wiggen og Sigurd Myhre spiller et par som bokstavelig talt bor i møbler i en Ikea-utstilling.

Paret samtaler tørrvittig og leser fra katalogen, i effektive sceneskift med bilder av vanlige mennesker på Ikea. Skuespillerne er svært gode, i en stram, velkomponert film, som kan fortone seg som et slags frittstående, lett absurd etterspill til tv-serien «Kampen for tilværelsen» tilsatt en dash av svenske Roy Anderssons sorgmuntre, skrudde samtidsepisoder.

Helt annerledes, men minst like interessant og diskusjonseggende er den andre filmen i utstillingen, «Frihet forutsetter at noen er fri» fra 2011. Den er et helt unikt portrett av en reflektert opprører i norsk skolevesen. Filmer og reportasjer som er kritisk til norsk skole, er det mange av. Denne er helt spesiell ved at det er 8-årige Jens i 3A som illustrerer og imponerende godt setter ord på ønske om mer frihet, mindre lydighet og flokkmentalitet.

I bildespråk og innhold er den forunderlige filmen om en ung opprører i skolen svært forskjellig fra Guttus siste film. Begge lever opp til Lars von Triers krav til film, formulert i hans andre langfilm «Epidemic» i 1987: «En film bør være som en stein i skoen». Minimalen er full av filmatiske steiner i sko, fra dem som mest er irriterende, men heldigvis går fort over, til personlig, engasjerende filmkunst som fester seg. Ane Hjort Guttus filmer er i den kategorien.

Les også Minimalen-saken «Sensasjonelt mange kvinner som lager kortfilm»