Når alle andre viser hvor perfekte de er på Facebook, blir det fristende å ta opp forbrukslån.
Mange av oss har tidvis «postkasseangst», det vil si en sterk motvilje mot å åpne postkassen hjemme i frykt for hva som venter av regninger. Særlig er redselen påtrengende i januar. Det er ikke særlig oppløftende å åpne en bråte brev med fakturaer når du vet at kontoen er bunnskrapt etter jul.
Alle vet at gjelden ikke blir mindre av å unngå postkassen. Eller overse «angstbunken», som en venninne kaller bunken av ubetalte regninger, som ligger på kjøkkenbenken. Purregebyrer og inkassokrav gjør vondt verre. Og brevet fra kredittkortselskapet slår fast at du dro kredittkortet dobbelt så mange ganger i desember som det din selektive hukommelse har registrert.
For meg som får høy puls av et beskjedent inkassokrav og en liten kredittkortregning, er det uforståelig at folk tar opp forbrukslån. Altså et usikret lån med relativt høy rente. Det er selvsagt fristende. Skamløst reklamerer aktørene for at nå kan du fleske til med far/sønn-fotballtur til England eller shoppingtur til Paris med venninnegjengen. Eller oppussing av kjøkkenet og førtiårsdag som er litt mer classy enn pølser og øl på speiderhytta.
Tidligere taklet man å leve med et nedslitt hus og campingferie. I dag er det nærmest utenkelig å leve med tapet og bidé fra 70-tallet. Det er ikke usannsynlig at vi lar oss påvirke av sosiale medier. På Instagram og Facebook kan det se ut som det er perfeksjon i alle ledd. Designmøbler på hytta og juleferie i Asia. Bildene som er postet fra skituren viser mennesker med kliss ny skibekledning. Og nye, kostbare felleski selvsagt. Suget etter noe nytt er nærmest ustoppelig. Særlig er det folk pluss-minus 40 år som er sugne. Det er i hvert fall denne aldersgruppen som tar opp flest og dyrest forbrukslån, skal vi tro et lånebarometer fra 2016.
Mange har høy inntekt og god nok råd til å betale denne totalpakken. Men en del griper også til kredittkortet eller et annet forbrukslån når sydenturen skal betales. Selv om dyre, usikrede lån utgjør en liten andel av det totale lånet i norske hjem, har den sterke veksten de siste årene gjort husholdningene mer sårbare. De aller fleste greier dessuten å betale tilbake, men for enkeltpersoner blir det en kostbar og psykisk belastende affære når et lån med 25 prosent rente skal håndteres i tillegg til alt annet. Forbruksgjeld kan også knuse drømmen om egen bolig. Stadig oftere avviser bankene boliglånssøkere som har mye usikret kreditt.
I den nye regjeringsplattformen signaliserer de tre borgerlige partiene at de vil vurdere ytterligere innstramninger i «adgangen til å yte forbrukslån». Selv om regjeringen strammet inn markedsføringen i fjor, er veksten fremdeles skyhøy. Forbrukerrådet ønsker et tak for hvor mye bankene kan ta i renter og gebyrer. I Finland et det innført et tak på 50 prosent effektiv rente, mens det i Sverige diskuteres et tak på 40 prosent.
Det sier egentlig sitt når det finnes banker hvor forretningsmodellen er å rydde opp i økonomien til folk som baler med flere, dyre smålån. Har du et snev av «postkasseangst», er det derfor greiest å holde seg langt unna. I stedet bør nordmenn bruke krefter på å bygge opp en mer solid selvfølelse slik at de takler at venner har bedre råd og tilbringer påskeferien på Manhattan. Ingen dør av forsakelser eller bruktkjøp på Finn.
Dessuten er det mulig å gjøre noe såpass gammeldags som å spare. Det tar tid selvsagt og er ganske kjedelig når det står på. Likevel, jeg tipper du sitter ekstra behagelig i den nye Bolia-sofaen når du vet at den ikke er kjøpt på krita.
