Ut med fordommene, inn med kua.

Uttrykk som «Din dumme ku» eller «dum som en sau», er noe av det dummeste jeg vet. Det illustrerer menneskelig uforstand snarere enn dyrs intelligens. En av årets fineste julegaver bygger godt og rørende opp om det synet.

Blant alt det gode som 2017 brakte, hører den forunderlige suksessen til ei halvgammel bok fra 2003, etter vellykket nylansering. Den britiske øko-bonden Rosamund Youngs «The Secret Life Of Cows» består av betagende fortellinger om dyrene hennes, med særlig vekt på kyr, okser og kalver, men også griser, sauer og høns får intellektuell oppreisning.

Les også «Spis mindre svinekjøtt eller betal mer for det»

Hun forteller historier om dyrene, omtrent som om de var mennesker, med ulike personligheter og drama, konflikter og vennskap. Disse historiene, fra vonde til rørende mor-datter-forhold blant kyr, til lek og varme mellom dyr og mennesker, fortoner seg som en betimelig barnebok for voksne.

Vi voksne, eller «forbrukere» som vi gjerne kaller oss i kampen om den billigste handlekurven, har godt av slike dyrehistorier. Så kan man alltids hevde at forfatterens måte å drive gård på ikke gir den mest effektive produksjon.

Best av alt viser Youngs bok, som også kom på norsk i år, med mer glorete omslag og mindre poetisk tittel, «Kuene – fornuft og følelser på gården», at dyrehold er et verdispørsmål. Det trengs mer oppmerksomhet om og respekt for dyrevelferd, mer kritisk søkelys mot industriell matproduksjon, med vekt på dyrs ve og vel. De er smartere enn vi gjerne tror.

Les også «Ordet nesten ingen våger å si uten forbehold»