Et juletre trenger ikke å være perfekt. Det holder å være midt på treet.

Selv om jeg ikke akkurat kan karakteriseres som «Fru Jul» med julegardiner og hjemmepresset sylte, er det grenser for hvor lettvint jula skal bli. Jeg synes plastjule-trær markerer en tydelig grense. Siden jeg ikke er allergisk, er det helt uaktuelt å gå til innkjøp av et plastjuletre. At et falsk tre, laget av olje, ikke akkurat oser av miljøbevissthet, er én ting. Verre er det at det ikke oser av noe som helst.

Nei, i jula må det være hel ved som drysser. Men det trenger ikke å være prima vare. Selv er jeg vokst opp med de mest uskjønne, glisne juletrær. Vi hentet nemlig juletreet på skogseiendommen til onkelen min, og han mente det var lite matnyttig å hugge ned den mest formfullendte utgaven vi fant.

Dermed endte vi som regel opp med en asymmetrisk, pjuskete gran. Det hendte at faren min måtte ty til «grein extension». Han boret noen hull i den spinkle stammen og limte på noen ekstra greiner. Vi lo godt av det begredelige oppsynet som heldigvis var godt forankret i juletre-foten.

Men selv en Wella-permanent kan gjøre susen på den gråeste mus. Pyntet med glitter, lys og kuler, skinte juletreet i all sin ufullkomne skjønnhet.

Et juletre trenger ikke å være helt perfekt. Det holder å være midt på treet. Hver julekveld påpekte i hvert fall onkelen min at «penere tre hadde han aldri sett».

Plasttrær er populært, de er perfekte og drysser aldri. Men spesielt sjarmerende er de ikke. Foto: NTB scanpix