Forleden kom jeg over en gammel kjenning: Stefan Zweigs «Verden av i går». Leser de fremdeles den i skolen? Vårt Europa opplever store endringer. Det kan være på tide å ta boken frem igjen.

Stefan Zweig beskriver sitt Europa i perioden fra før 1. verdenskrig og frem til midten av andre, da han tok sitt eget liv. Boken er en klassiker i verdens-litteraturen. Som østerriker oppvokst i Wien, som jøde, forfatter, humanist og pasifist, levde han i den delen av Europa der de politiske jordskjelvene var voldsomst. Boken er historien om vår nære fortids åndelige og politiske krise. Aschehoug forlag har nettopp trykt en ny utgave. Løp til bokhandelen!

LES OGSÅ: Kunstnere som krysset grensene

«Den tid jeg vokste opp i var en frihetens gullalder. I vårt tusen-årige østerrikske monarki var alt tilsynelatende urokkelig og uforanderlig, og staten selv var den største garanti for at alt skulle bli som det var», skriver Zweig. Og så legger han til om tiden fra første verdenskrig, og de store endringer som kom: «Aldri før har en generasjon opplevd et lignende moralsk fall fra en slik åndelig høyde». Og han beskriver inngående hvor raskt og tilsynelatende ubemerket grunnleggende endringer kunne skje.

LES OGSÅ: Også nazismen er det mulig å fleipe med

Så kan vi spørre oss hvordan det står til i dagens Europa – hvilke dyptgripende endringer som skjer, og på hvilken måte de påvirker oss? Selv om jeg selvfølgelig på ingen måte vil sammenligne dramatikken i tidsperiodene. Men et av Zweigs hovedpoeng er at endringene og senere dramatikken ofte er et spørsmål om definerte livssyn.

Flyktningsituasjonen og finanskrisen som begynte i 2008 er de mest alvorlige utfordring-ene de europeiske landene har stått overfor på mange år. Etter en lang periode med økonomisk vekst og en stabil politisk utvikling, som har ført de europeiske landene mot «en tettere union», slik målet var med Romatraktaten for 60 år siden, slår samarbeidet nå sprekker. Det er konklusjonen i en rekke forskningsprosjekter, presentert i en bok kalt Trender, utgitt av Civita. Hertil arbeider altså Storbritannia med å trekke seg ut av EU-samarbeidet.

Finanskrisen som spredte seg fra USA til Europa førte ikke bare til at banker og finansinstitusjoner måtte reddes av offentlige myndigheter. I enkelte tilfeller kom også statene selv i vanskeligheter, fordi de hadde lånt penger til forbruk i gode tider. I 2015 kom mer enn en million flyktninger til Europa, hvorav 30000 til Norge. Flyktningkrisen Europa nå opplever, gjør migrasjon til et av de mest utfordrende politiske tema i Europa.

LES OGSÅ: Fornuften følger Frps faner

Samtidig er det verd å merke seg at siden midten av 1990-taller er netto innvandring den viktigste årsaken til befolkningsvekst i EU. Og innvandring er i ferd med å bli den eneste faktoren som skaper befolkningsvekst. Etter Sveits er Norge det landet som mottar flest migranter i forhold til folketallet. Samtidig er det slik at opphold i Norge for å arbeide krever tillatelse fra norske myndigheter, og vilkårene for slik tillatelse er strenge. Men fremtidsforskerne tror at også i Norge vil befolkningsveksten primært komme fra innvandring.

Boken Trender tar også for seg en lang rekke andre tema og beskriver overordnede utviklingstrekk for en ikke alt for fjern fremtid. Dette er en faktabasert bok mange vil ha glede av. I beskrivelsen av globale maktendringer, beskrives tre overordnede trender: Den første er overføring av makt fra stater til ikke-statlige aktører, gjennom teknologisk innovasjon og nye muligheter for kommunikasjon. Den andre er spredning av kulturelle og religiøse verdier, og en mulig maktkonflikt mellom dem, som følge av økt migrasjon og demografiske endringer. Den tredje overordnede utvikling er forflytting av makt fra stater i vest til stater i øst.

LES OGSÅ: Et utålmodig kunstpublikum

Urbaniseringen er også et sterkt utviklingstrekk. For første gang i historien bor mer enn halvparten av verdens befolkning i byer. Fremover vil antagelig den raskeste urbaniseringen skje i land med lav eller middels økonomisk vekst, som vil gjøre det vanskelig å utvikle bære-kraftige byer som kan gi beboerne et bedre liv. Samtidig er en av de sterkeste trendene i det moderne samfunnet en tiltakende individualisering. Kanskje er dette også en av de mest radikale endringene fordi alle tidligere samfunn i en eller annen form har hatt gruppen, særlig familien, som den grunnleggende sosiale enheten. Denne trenden gjør seg svært gjeldende i de skandinaviske landene som har klodens høyeste enpersonhusholdninger. I Oslo bor hele 55 prosent alene, og i enkelte bydeler er tallet over 70 prosent. I Stockholm sett under ett er antallet enperon-husholdninger over 70 prosent.

De overordnede utviklings-trekk vi ser, vil gi oss et annet Europa. Med mer politisk uro og innbyrdes utfordringer mellom landene? En rekke studier peker i retning av en globalisering som vil utfordre mange verdier i dagens Europa, og det går mye raskere enn vi trodde bare for noen år siden. Det vet vi alle, men et av de store spørsmål er hvilken plass det blir for humanismen – altså det livssyn som gjør mennesket – dets verdier og velferd til det overordnede politiske prinsipp – som Stefan Zweig mente var en hovedforutsetning for den tradisjonelle europeiske kultur.

Verden av i går er tapt, slik Zweig beskriver den. Det han beskriver som harmonien, velstandsvekst, trygghet og medmenneskelighet ble nok ikke opplevd slik av alle. Men hans dokumentasjon av hvor raskt nasjoner og tankesett kan endre seg, og hva som kan være årsaken til dette, bør leses. Det gir en både sterk og til dels vakker opplevelse. Idag kommer bøkene hans overalt ut i nye opplag. En renessanse er åpenbart i gang. Her har du julegaven til deg selv.

Terje Roll Danielsen