På Stortinget er forhandlingene om statsbudsjettet ikke overraskende kommet på overtid. Et av temaene det er uenighet om er forslaget om å innføre en lærernorm i skolen. Verken Høyre, Fremskrittspartiet eller Venstre ønsker dette, men det er til gjengjeld blitt en svært viktig sak for Kristelig Folkeparti. KrF ønsker å tallfeste antall lærere til én lærer pr 15 elever i 1.-4.-klasse, og én lærer pr. 20 elever i 5.-7.-klasse. Det er et dyrt forslag, men først og fremst et dårlig forslag, selv om intensjonene er de aller beste.
Lærernormen er problematisk av flere årsaker. En slik form for øremerking innebærer en premiering av de kommunene som ikke har prioritert lærertetthet. Beregninger viser at dette vil komme sentrale strøk til gode, mens mange distriktskommuner vil tape. Tall fra Kunnskapsdepartementet viser at 170 av landets kommuner ikke vil få noen midler til nye lærere ved innføring av en slik norm, og at brorparten av lærerårsverkene vil gå til storkommuner som Oslo, Bergen og Bærum.
Antall elever per lærer forteller dessverre ikke hele sannheten om skolen. Kvaliteten på læreren har stor betydning for læringsutbytte og skolemiljø. Det vil alltid være forskjell på klasser, og skolene kan ha gode grunner til å prioritere ulikt. Kommunene trenger tilstrekkelig ressurser til å lage en god skole, men det blir helt feil å ta fra dem denne friheten. Som skoleeier burde kommunen være den nærmeste til å vite hva som er best for sine skoler. Velgerne burde også stille sine lokalpolitikere til ansvar dersom skoletilbudet ikke er godt nok.
Gang på gang blir vi overrasket over hvor lite tillit våre folkevalgte har til lokaldemokratiet. På område etter område strupes det lokale selvstyret av overivrige og velmenende rikspolitikere. Derfor advarer også kommunenes interesseorganisasjon KS sterkt mot en ny norm, som kan få flertall. Også Ap har varslet at de kan tenke seg en form for lærernorm. KrF har fått en nøkkelrolle på Stortinget i denne perioden og de selger seg neppe billig. Samtidig vil Ap gjøre det de kan for å lokke KrF over på den andre siden. Partiet vil med letthet få gjennomslag for mange av sine forslag hos opposisjonen, som alltid har mer penger å bruke.
Det er naturlig at KrF vil bruke posisjonen sin, men vi hadde håpet at det var på en mer veloverveid sak.