Æreskultur: «Det er denne undertrykkende æreskulturen «de skamløse» muslimske jentene slåss mot. Vi må støtte dem» skriver Siri Wahl-Olsen. Hun viser til Iram Haqs (t.h.) nye film, «Hva folk vil si», der Maria Mozhdah (t.v.) spiller hovedrollen. 

La oss heie på «de skamløse» jentene

Det er ille å bli kløpet i rumpa. Det er verre å bli innelåst og truet på livet.

I dagens debatter om kvinner, får seksuell trakassering mot kvinner enorm oppmerksomhet. Det er nødvendig. At det også lever kvinner i dette landet som daglig utsettes for andre kriminelle handlinger fra menn, glemmer vi lett. Men #metoo og kampen til de de «skamløse jentene» er to sider av samme sak. Begge deler handler om jenter og kvinner som utsettes for nedverdigende oppførsel fra menn.

Mange unge muslimske kvinner gjør nå opprør mot en skam- og æreskultur som holder dem nede. Det er ikke sjefer, kolleger eller tilfeldige menn på byen som er gjerningsmenn, men fedre, brødre og onkler som står for overgrepene. Det arter seg som ekstrem og destruktiv sosial kontroll.

Mens etnisk norske ungdommer får friere tøyler jo eldre de blir, er det omvendt for mange ungdommer med muslimsk bakgrunn. Mange unge jenter som er oppvokst i Norge, blir sendt til foreldrenes hjemland for å få «vasket det norske» ut av seg. Noen blir tvangsgiftet, noen blir truet og slått, i verste fall drept, hvis de setter seg opp mot familien.

Les også: Iram Haq er født og oppvokst i Norge. 14 år gammel ble hun etterlatt hos slekt i Pakistan. 


Jentene har krenket familiens ære. I mange kulturer ligger æren i familiens kontroll av kvinners seksualitet. Gjør de unge jentene noe som kan få folk til å tvile på deres ærbarhet, er hele storfamiliens ære satt på spill. Det oppleves som en katastrofe for mange familier fra land som Iran, Irak, Afghanistan, Somalia. Familien blir sosialt null verdt, og det er den unge jentas skyld.

Professor i sosialantropologi, Unni Wikan, sier at æresbegrepet gjelder familiens gode rykte og dermed dens verdi. Hun sier at æresbegrepet ikke er religiøst, men kulturelt betinget.

Likevel forekommer dette påfallende ofte i muslimske land. Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er religion eller kultur. I praksis er det uansett snakk om overgrep av ulik grad.

Les også Adresseavisens leder: Sosial kontroll hindrer integrering



Problemet blir møtt med relativisering fra minst to hold. Fra en del norske feminister som sier at vi ikke er bedre selv. Mange norske menn dreper jo kvinner som vil gå fra dem. På den andre siden sier fremtredende muslimske debattanter at problemet er marginalt og intet har med islam å gjøre.

Den kritikerroste filmen «Hva vil folk si» forteller en opprørende historie om ei norsk-pakistansk jente som levde i konflikten mellom norsk og pakistansk kultur. Da hun smuglet sin norske kjæreste inn på rommet sitt, måtte hun straffes. Kontrasten mellom den norske seksuelle friheten og en streng ærbarhetstradisjon ble for stor.

Les Terje Eidsvågs anmeldelse av filmen «Hva vil folk si»: Makten og æren mot jentene


Filmen viser hvordan også foreldrene er fanget av en æreskultur som fikk dem til å tvangssende datteren til et strengt regime hos slektninger i Pakistan. Kjærligheten til datteren kom i andre rekke. Det viktigste var å gjenopprette familiens ære. Det er denne undertrykkende æreskulturen «de skamløse» muslimske jentene slåss mot. Vi må støtte dem.

Opptatt av debatt? Les også: Vi var to pasienter – en ble mye bedre, en annen døde


Politikere har vedtatt flere handlingsplaner for å redusere vold i nære relasjoner, inkludert æresrelatert vold. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) har rett når hun sier at kvinner som fratas retten til å gjøre egne valg, er et alvorlig problem for kvinner i Norge. Hun har også rett når hun anklager kvinnebevegelsen for ikke å være tilstrekkelig opptatt av skjebnen til en del av våre medsøstre fra muslimske land.

Listhaug kan selv kritiseres for det samme som hun kritiserer kvinnebevegelsen for. Konfliktrådet i Trøndelag måtte etter 2015 legge ned sitt meglingsprosjekt «Et spørsmål om ære?» da regjeringen stoppet bevilgningene til det som var et viktig integreringsarbeid.

Mer debatt: Jeg har opplevd denne trakasseringen helt fra tenårene og frem til i dag


Da hadde konfliktrådet i tre år utviklet stor kompetanse i megling mellom ungdom og familier som syntes at tenåringen var blitt for norsk. De behandlet 42 saker bare i Sør-Trøndelag, i samarbeid med politi, barnevern og Trondheim kommune.

Hvis Sylvi Listhaug også vil være minister for integrering, burde hun oppmuntre til alt arbeid som kan gjøre muslimske jenters liv bedre. Listhaug snakker mest om å redusere innvandringen, mindre om integrering.

Det er også en skam.

siriwahlolsen@gmail.com

Hør våre kommentatorer snakke om trafikk og restriksjoner i Midtbyen, nettkampanjen #metoo og innholdet i skolen

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter