Hvordan slår man sprekker i demokratiet? Med batonger, så klart.

I et europeisk land blir bestemors velferd solgt på billigsalg, mens i et annet får bestemor smake batongen når hun entrer et stemmelokale.

«Helt fra opplysningstida har frykten for folket vært et sentralt motiv i mye liberalistisk tenkning. Selv for mange sosialt orienterte liberalister er «demokrati» nærmest synonymt med pøbelvelde», skrev forfatterne Mímir Kristjánsson, Ola Morris Innset og Oscar Dybedahl i Dagbladet i forbindelse med den nyslupne antologien «Ingen mennesker er født frie». Sammen hevder de at liberalistene har tømt demokratiet for innhold. Det er drøyt to år siden jeg sto på den greske øya Lesvos og så tåregassen fra myndighetene treffe flyktningcampene. Det er også drøyt to år siden jeg satt i nabolaget Exarcheia i Athen, hvor opprørspolitiet kastet tåregass mot vanlige folk, fordi de satt med beina i kors i en park og diskuterte løsninger på eurokrisa.

LES OGSÅ: Et gufs fra diktaturet

Politisk kommentator i Dagbladet, Marie Simonsen, mente i 2016 at om man skal tjene penger på det europeiske kontinentet i dag, bør man selge tåregass.

Eller batonger. Det kan se ut som at opprørspolitiet i Spania kan trenge det mot katalanernes ytringsfrihet. Eller i Hellas, om mødre og barn fra Syria ikke står loddrett i køa for registrering nede på Lesvos. Eller i Hamburg under G20, om studenter møter opp for å varsle motstand mot udemokratiske handelsavtaler på deres bekostning.

LES LEDEREN:  Fortsatt tysk stabilitet, men ytre høyre skaper uro

I Slovakia har de designet «Bozena Riot Control», et spesialbygd 18-tonns monsterkjøretøy til å «ta unna opprørere».

Kjøretøyet kan ta unna 100 mennesker i gangen som prøver å komme seg fremover. Kanskje for å stemme. Eller be om reelt demokrati. Med EØS-midler har vi utstyrt EUs grensevakter Frontex med batonger, våpen, droner og infrarøde kameraer, slik at andre ikke kommer og banker på døra.

De andre, som flykter fra land vi skulle bombe til demokrati. Hele 92 prosent av alle barna Leger Uten Grenser har vært i kontakt med forteller at de er utsatt for vold av enten grensevakter eller politistyrker, ifølge Leger Uten Grensers siste rapport. 92 prosent. Det er nesten alle barna.

LES OGSÅ: I Norge har vi et svakt lovverk som tillater barneekteskap

Men, Europa gjør opprør innenfra. For her har vi skapt kontraster i mange år, mellom de som eier og de som produserer for småpenger, «mini jobs» og nulltimerskontrakter. Derfor kommer ikke bare batongene til syne mot «bare brune flyktningbarn» mer.

De kommer til syne når Europas studenter og løsarbeidere kommer med lovlige ytringer i Hamburg. Eller når en hvithåret katalansk bestemor i lyseblå boblejakke vil inn i et stemmelokale i Barcelona.

I de gamle østblokklandene Polen og Ungarn har de reaksjonært styre, hvor stadig flere får sine rettigheter fratatt, og i Østerrike vant en reaksjonær ungvalget – Sebastian Kurz har polsk og ungarsk nåværende styre som forbilde.

I nabolandet vårt Sverige vil Høyres søsterparti Moderaterna sette inn militærpoliti i drabantbyene. I trøndersk betydning betyr det å sette soldater på Kolstad. Løse sosiale problemer med batonger.

Her hjemme har vi også hatt midlertidig bevæpning av politiet, som har kastet en skygge over barnetoget på 17. mai. Må man virkelig være radikal for å sette spørsmålstegn ved myndighetenes måte å takle sosiale problemer på i 2017? Hvorfor tør så få av oss å ta tak i de reelle årsakene til problemene? For problemene er vel først og fremst sosiale? Ingen mennesker blir født onde, verken politimannen som slo, eller barnet som ikke sto loddrett i registreringskøen på Lesvos.

Ei heller det katalanske folket. Selv om de står bedre økonomisk, var ikke folkeavstemningen deres en beskjed om at de ikke ønsket å være med på den spanske dugnaden. Det var en beskjed om at de ikke lenger fant seg i den korrupte politikken til regjeringspartiet Partido Popular. Man trenger ikke støtte katalansk uavhengighet for å ta avstand fra korrupsjon, eller fra politivold.

Enden av nyliberalismen, er den ikke tiltalende? Du kan høre med bestemor. Det drypper blod fra det hvite håret hennes ned på den lyseblå boblejakka. Hun ville ikke annet enn å stemme. Sånn som man gjør i et demokrati.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter