Psykiske helseplager er et betydelig helseproblem for barn og unge, og de har en ekstrem hverdag.

Ifølge folkehelseinstituttet har 15-20 prosent av barn og unge nedsatt funksjon grunnet symptomer knyttet til psykiske helseplager. For omtrent 8 prosent av disse, er symptomene så alvorlige at de tilfredsstiller kravene til en psykiatrisk diagnose. Angst og depresjon forekommer hyppigst, og eskalerer i ungdomsskoleårene.

LES OGSÅ: De unges opplevelse av vold, psykisk helse og mobbing er alvorlig

Risikofaktorene for psykiske helseplager er mange og sammensatte, og her rettes fokus mot helseplager hos dem som er og har vært utsatt for mobbing. Mobbingen kan foregå ansikt til ansikt og ved utfrysing (tradisjonell mobbing), samt digitalt. Ved digital mobbing har offeret ingen beskyttelse. De er tilgjengelige 24 timer i døgnet og geografisk avstand er ikke noe hinder. De negative handlingene spres raskt: Et tastetrykk er nok, og det kan være starten på et evigvarende mareritt.

Opplæringslovens § 9A-2 (2017), slår fast at «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring». Til tross for at tilsvarende lov trådde i kraft i 2002 (revidert 1.4 2017), og en rekke antimobbeprogram har vært iverksatt i skolene, utsettes fortsatt mange elever for mobbing. Elevundersøkelsen anslår at 6,3 prosent av elevene mobbes regelmessig. 50 prosent av disse elevene ble utsatt for både tradisjonell mobbing og digital mobbing. I denne undersøkelsen deltok elever fra 5. klassetrinn og elever i videregående skole. 1-4 klassetrinn er utelatt. Samtidig kan mørketallene være store fordi det ikke er alle elever som rapporterer at de er utsatt for mobbing. Selv om det er vanskelig å gi entydige tall på omfanget av mobbing, er det utvilsomt stort. Forebygging av mobbing i skolen er derfor et viktig arbeid. Mobbing blir i dag først og fremst betraktet som et sosialt problem, men må i langt større grad også forstås som et helseproblem. Å bli utsatt for mobbing er en krenkende belastning som har negative helsekonsekvenser, og hemmer elevenes læring. Mobbing kan føre til sykdom!

LES OGSÅ: De unge må få vite at vi er glad i dem uansett

Forskning viser at mobbeofrene ofte hadde psykiske helseplager som angst og depresjon. De var ensomme og hadde lav selvoppfatning. Det blir rapportert om selvmordsforsøk, og noen lykkes. De fysiske helseplagene var konsentrasjonsvansker, anspent muskulatur, hodepine, magesmerter, søvnvansker og tretthet.

Selv om de psykiske og fysiske helseplagene av mobbing presenteres hver for seg, kan de ikke sees uavhengige av hverandre. Fysiske helseplager kan være kroppslige symptomer som uttrykker psykologiske forhold, men dette har ikke vært gjenstand for særlig stor oppmerksomhet. Her må vi løfte blikket!

Helsekonsekvensene bekrefter at mobbing ikke kan beskrives eller håndteres som en konflikt, men som et overgrep. Det er viktig å være oppmerksom på, og ha kunnskap om elever som både er, og har vært utsatt for mobbing. Dette fordi smerten som følger av mobbingen ikke er over selv om mobbingen har stoppet, det gjør vondt lenge etterpå. Forskningsresultater viser at flere elever som ble mobbet i skolealder ved oppfølgingsstudier fortsatt slet med angst og depresjon mange år senere.

De psykiske helseplagene kan også gjøre elevene mer sårbare i forhold til hva de opplever som mobbing, og de kan dermed ha en lavere toleransegrense for hva de opplever som mobbing. De er sårbare og tåler mindre av de negative handlingene for å si det slik. Sammenhengen mellom mobbing og helseplager kan også være forsterket av forhold utenfor skolen (sårbarhetsfaktorer). Dette presiserer betydningen av å være oppmerksom på ulike faktorer i forhold til mobbeofrenes sårbarhet. Barn og unge må bli, sett, hørt og ivaretatt!

LES OGSÅ: Veldig stygge tall, mener ungdommens bystyre

I tillegg til å ha kjennskap til ulike forebyggende tiltak mot mobbing, er det også viktig å ha kjennskap til hva, og kunnskap om hva vi forebygger hos dem som utsettes for mobbing. Her er det grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt helsekonsekvensene av mobbing og hvordan disse skal håndteres kommer fram i velkjente antimobbeprogrammer. Helsekonsekvensene kan nemlig synes tilnærmet ikke-eksisterende.

Føringene fra politikere vektlegger tidlig innsats, mer forebygging og lett tilgjengelige lavterskeltilbud. Skolehelse-tjenestens lavterskeltilbud ikke er ikke fulgt opp. Spørsmålet «Hvor er helsesøster?» er betimelig. Det er stor avstand fra helsemyndighetenes anbefalte minimums norm for helse-søsterdekning til oppfylt norm. For å dekke anbefalte normtall på helsesøsterdekning må den økes med 21,1prosent på videregående skole, 34,4 % på ungdomstrinnet, og en økning på hele 125% på barnetrinnet. Kun 1,4 prosent av landets skoler har daglig helsesøster på skolen. Har elever først motet seg opp for å snakke med helsesøster møter de ofte stengte dører. Dette er ikke forsvarlig. Elevene må ha et faglig forsvarlig lavterskeltilbud – et likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor i landet.LES OGSÅ KOMMENTAREN:

Livet kan bli bra, selv om du får en treer i matte

En bevissthet omkring hele konsekvenser av mobbingen kan bidra til at en ivaretar intensjonene i grunnskoleloven §9A om elevenes skolemiljø. Departementet har oppfordret oss om å bruke denne loven, og jeg vil med dette understreke viktigheten av at en slik lov blir gjort kjent, forstått og brukt. Altfor mange barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykisk helse-plager. Det er viktig at dette kommer i fokus fordi det er en hårfin balansegang mellom det å kunne fungere med sine problemer, til å ha problemer med å fungere.