Hvilket parti er egentlig mest spiselig?
Må det være så forvirrende?
Alt dette gnaget om hvem skal samarbeide med hvem og i hvert fall ikke dem, gir meg helt avsmak for valget, sier venninna mi.
Skal jeg være taktisk? Hvordan ser jeg forskjellene på de mindre partiene på venstresida, som jeg egentlig synes bare skulle slått seg i hop? Heller ikke denne gangen er valget enkelt.
Herdis på heimplassen min, fortalte etter en all inclusive tur til syden: «Æ blei daglig ståanes frastfrossen som en engelsk setter framførr buffetten. Det va så alt førr mykje godt og æ klarte ikkje å velge. Stort sett blei det tell at æ bærre græbba te mæ ei alminnelig skiva med nåkka slags ost».
Her skriver stortingsvalgets toppkandidater i Trøndelag: «Med egne ord»
«Hvis du ikke stemmer, så har de andre valgt at du må spise leverpostei» var en kampanje som oppfordret alle til å bruke stemmeretten for noen valg siden. Og jeg har siden leverposteivalget gjerne tenkt på vårt politiske system som et smørgåsbord.
Pensjonistpartiet: Gammelostpartiet eller en finere blåmuggost.
Kystpartiet: Kaviar eller Svolværpostei, ikke så ofte spist, men noen få er entusiaster. Har nesten forsvunnet fra hyllene
Venstre: Et salatblad, et meget betydningsfullt salatblad i egne øyne, men helt usannsynlig å velge salatblad som eneste pålegg.
Og det kan gi noe mening å tenke på partiene i Norge som pålegg, for ikke bare skal man velge et pålegg, det er en kombinasjon av pålegg som skal gi landet et regjeringssmørbrød.
Og mye av valgkampen har handlet om hvilke parti som er spiselig for hverandre.
Arbeiderpartiet er et institusjonssyltetøy eller kanskje heller ei skive hvitost, ikke så sprek, men har vært folkets favoritt
Opptatt av debatt? Les også: To statuer har byen av navngitte levde kvinner. TO!
Senterpartiet var for noen tiår siden trønderfår med subsidiert sætersmør, men er blitt ei tollbeskyttet hverdagsskinke som ikke har noe mot å være i smørbrød med hvitost sammen med SV, som er en litt hissig tomatsalsa, som måtte endre seg i regjeringsmørbrød til en mildere ketsjup. Har fått mer bitt i seg igjen utenfor regjering. For partier får gjerne en annen smak når de samarbeider.
Frp: Nugatti. Hatet og elsket, for enkelte tillatt bare i helgene. Fikk endelig smøres på skiva sammen med Høyre, som er oppdrettslaks. Kultivert fram i et møblert smoltanlegg. Og en god dæsj olje. Vil gjerne styre videre i et laksesmørbrød med nugatti. Og som garnityr salatbladet Venstre, samt KrF, det blautkokte egget fra et reir med familieverdier, mot eggdonasjon.
Står noen pålegg for langt fra hverandre? Kaviar på brunost? Egg med nugatti?
Men vil noen i smørbrød med MDG; avocado. Litt umoden. Økologisk.
Eller Rødt: Makrell i tomat, svømmer i stim i en helt annen retning.
Er ikke makrell og tomatsalsa og avokado en naturlig kombinasjon?
Men umulig uten ost?
Mer debatt: Det er urovekkende at rektorer deltar i valgdebatten
Og hvem vil smake på:
Demokratene, en pultost få har prøvd.
Helsepartiet et helt nytt alternativ. Var det ikke et pålegg som het Sunda?
Og noen kommer til å bli stående bak gardinene i valgavlukket og bare ta det samme vante pålegget som alltid, mens andre har fått gammelpålegget i halsen.
Uansett skal vi være takknemmelige for at vi har et utvalg. Det går inderlig galt for ettpåleggsstater, eller der det bare finnes to parti og man ender med uspiselig frityrstekt smørje.
Og hva vi enn velger, vær forsiktig med å dynke smørbrødet i olje.
Hør våre kommentatorer og gjest Lars Haltbrekken snakke om valget, hijab, fengselsliv og Game of Thrones.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter