Evig ung og evig pen

«Evig ung og evig pen, trodde du at ungdom var et evig fenomen?». Dette er et utdrag fra refrenget på en av sangene som var populære i min pure ungdomstid.

LES OGSÅ: Ingen jente er fri før alle jenter er fri

Nylig skrev min venn og kollega, Anne Kristine Bergem, en nydelig bloggtekst, som hun kalte Memento Mori; husk du skal dø. Dette romerske uttrykket skulle minne seierherrene på at de til tross for all verdens suksess i kamp, var sårbare og dødelige.

I sin blogg skriver også Bergem om en samtale hun og jeg hadde om kropp og aldring, der vi snakket om at det å skrive en bok med tittelen 12 år eldre på 12 år; dét hadde kanskje vært noe det? Samtalen handlet om hvordan samfunnet vi lever i er preget av en stadig større frykt for både å bli eldre og også å dø. Å være forgjengelig og dødelig, rett og slett.

Vi skal leve livene våre så lenge, så vellykket og så lykkelig som mulig, men det skal helst ikke vises at vi lever, i alle fall ikke utenpå. Det er nokså naturstridig, det sier seg egentlig selv.

LES OGSÅ: De hersens karakterene betyr altfor mye

Nå kan alt snart kjøpes for penger, og gjett om vi handler! Det er ikke grenser for hva som finnes av ulike tester som skal hjelpe oss med fremtidige kroppslige utfordringer, «banker» som samler på blod og arvestoff for en mulig kur i fremtiden, og ikke minst så er utbudet av foryngelseskurer snart uuttømmelige.

Å bli gammel er som et skrekkscenario for enkelte, og det kan synes som aldring har blitt noe fælt og skambelagt i samfunnet generelt. Tenk bare på selve ordbruken når det gjelder aldring; det har skjedd en gradvis fjerning av begrepene gammel og eldre i det daglige vokabularet, og blant annet har ordet «senior» tatt over mange steder. Det minner oss kanskje litt mindre på at det er eldre og gamle vi faktisk blir med årene.

LES OGSÅ: Hatet mot Trine burde opprøre oss alle

Når vi som samfunn faktisk har såpass anstrengt forhold til det å bli gammel, og også det å være dødelig, så er det ikke rart at vi er preget av den rådende foryngelseskulturen som vi er? Ingen liker jo å bli avskiltet og ansett som lite attraktiv. Men det kan man jammen fort kjenne på, i alle fall innen enkelte bransjer, og særlig blant kvinner som når en viss alder. Det samme skjer gjerne på det intellektuelle planet og i arbeidslivet også.

I enkelte samfunn hviler det en særlig respekt overfor de eldre, som nettopp på grunn av alder, livserfaring og klokskap, har noe spesielt å tilføre i forhold til de som er yngre. Dette synet på alderdom som en viktig ressurs, har vi også mistet en del av i vår vestlige verden, der det er mye viktigere å være ung, attraktiv og fremadstormende, enn aldrende og med mye erfaring i livsbagasjen.

LES KOMMENTAREN: Når barna våre sliter

Mange av oss strever også med nebb og klør for å være den samme ytre utgaven av oss selv når vi er 40 som når vi var 20, vi vil bare gjerne ha med oss livserfaringen og klokskapen på kjøpet.

Men det koster, ikke bare i kroner og øre, men også i helse og velvære. En undersøkelse fra Storbritannia viste at det er en økning av spiseforstyrrelser blant middelaldrende kvinner over 40 år, og denne gruppen utgjorde 10 prosent av dem som søkte hjelp. Begrepet «Desperate Housewives syndrom» har vært brukt for å beskrive middelaldrende kvinner som kjemper for å gå inn i jeansen og ha et rynkefritt smil, og det hele kan kanskje bære preg av nettopp litt desperasjon?

Og som Anne Kristine Bergem skriver; tenk på all den tiden man bruker på å bekjempe alder og livets gang. Tid som man kunne brukt på andre ting, på mennesker vi er glad i, og aktiviteter vi syns er meningsfulle og som gir oss livsglede. Og som har betydning for flere enn oss selv.

LES OGSÅ: Fra den magiske runddagen skal jeg la alle hemninger fare

Men, så lenge vi lever i en verden der det faktisk betyr så mye å jakte ungdomskilden og å leve både evig og som evig ung, er det ikke rart at mange lar seg rive med, og gjøre slike verdier til sine.

Og det er ikke rart at vi skyr både det å bli eldre, eller å bli påmint hvor forgjengelig alt egentlig er.

kari.l.mogstad@gmail.com