Hvis du har lyst til å bade naken i et tjern i fjellet, er det ingen som kan hindre deg i det. Bare hvis det er noen der fra før, og som sier nei til ønsket ditt.
Nakenhet i det offentlige rom har vært en del av kulturen siden Adam og Eva. I antikken opptrådte folk ofte naken i religiøse sammenhenger. I mange samfunn var det vanlig å drive sport uten klær. Ordet gymnasium (avledet fra gymnos, som betyr naken) ble opprinnelig brukt som betegnelse på et sted for den intellektuelle, følelsesmessige, moralske og fysiske utdanning av unge menn. Ellers har sosial nakenhet først og fremst vært knyttet til bading og svømming. I det gamle Roma var det en selvfølge av man var naken i de offentlige badene. Etter hvert som konservativ kristendom spredde seg over Europa, ble det slutt på nakenhet i offentligheten.
LES OHGSÅ: Her vil naturistene har nakenstrand
På 1500-tallet kom det en reaksjon på kirkens kontroll over individet. Man gjenoppdaget antikkens frie mennesker, og at kroppen er vakker og ikke et hylster for menneskets sjel. Et par hundre år senere ble det tatt til orde for at sol og luft på kroppen var både styrkende og sunt. Men så kom viktoriatiden hvor kroppens og dens drifter ble fortiet. Den ble gjemt i stadig mer klær, som holdt lys og luft ute og hindret fri bevegelse. På slutten av 1800-tallet begynte mange å reagere på denne kunstige og helseskadelige livsstilen.
LES OGSÅ: Her er det 20 grader i vannet
Verdens første naturistforening ble etablert i britisk India i 1891. I Tyskland var reaksjonen på industrialiseringen med trangboddhet og helsefarlige bysamfunn stor. Berlin var ille ute. Men siden den kanskje også var den mest liberale byen, hadde Freikörperkultur, FKK (fri kroppskultur), nettopp her sitt utspring. Etter hvert spredte naturismen seg over hele verden. I Europa har de tysktalende land, Nederland, Frankrike og Storbritannia vært toneangivende. Det var først etter at Norsk naturistforbund ble etablert i 1963 at kampen for retten til sosial nakenhet ute i det fri og i svømmehaller startet.
Les også vår oversikt over hva slags fasiliteter badeplassene i Trondheim har.
Det største hinderet var enkelte steder politivedtektene. Til langt ut på 70-tallet var det i Oslo krav om badetøy. Etter hvert fikk Oslo en rekke kommunale fristrender. Noen av dem hadde i mange år vært uregulerte. En fristrand er en stand hvor både nakenbadere og tekstilbadere kan nyte solen og vannet. I de store byene, med unntak av Trondheim, og flere mindre steder, er det et tilbud om kommunal fristrand. I tillegg er det noen uregulerte fristrender.
Setter ut ekstra sikkerhet på badeplasser i Trondheim
Lovverket i Norge er svært liberalt når det gjelder nakenbading. Det er ingenting i norsk lov som forbyr noen å bade nakne hvor nakenbading ikke er merket forbudt. Det er heller ikke ulovlig å bade med klær hvor klær ikke spesielt er merket forbudt. I Norge er det altså ikke noe generelt forbud mot å være toppløs eller naken på stranden, så lenge man ikke utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd.
Hvor grensene går mellom vanlig nakenhet og det som kan oppfattes som støtende av folk flest, er ennå ikke blitt prøvd for Høyesterett. Vanlig praksis i dag er at på områder som ikke er regulert til tekstilbading, kan hvem som helst bade og sole seg naken. Det samme gjelder friluftsområder. Så hvis du går i fjellet og har lyst til å bade naken i et tjern, er det ingen som kan hindre deg i det. Det er bare hvis det er noen der fra før og som sier nei til ditt ønske.
I Norge har kanskje mange det selvbildet at vi er liberale og tolerante når det gjelder nakenhet i det offentlige rom. I det tidligere Jugoslavia under Titos ledelse var det tillatt på de fleste strender å være naken. I Tyskland er det ikke uvanlig at folk soler seg naken i parker og i egne hager. Danmark er det mest frigjorte landet i Skandinavia. Der er det ikke noe organisert skille mellom nakenstrender og vanlige strender.
Når tekstilbadere spør naturister om hvorfor de er det, svarer de fleste at de får en frihetsfølelse av å plaske i vannet uten en tråd. Dessuten slipper de frustrasjonen å måtte sole seg i vått tøy og blir mindre utsatt for urinveisinfeksjon. Som naken føler en seg mer i ett med naturen. Men kanskje den viktigste grunnen til å være naturist er å slippe å bli sett på som et objekt og ha forventninger om den perfekte kropp. Uten klær blir det mindre fokus på sosial status og gruppetilhørighet. Det som mange ikke tenker over, er at trangt badetøy kan virke mer erotiserende enn rumpen bar. Fristrender samsvarer godt med norsk felleskaps-, likestillings- og likhetsideologi.
Trondheim fikk sin første fristrand i 1982. Den gangen hadde byen liberale politikere som til og med tilbød naturistene et område øst for sentrum, som var mye mer egnet enn det området, som naturistforeningen hadde søkt om. Etter 15 år vedtok politikerne, til tross for faglige råd, å flytte stranden. En tidligere kommunalråd mente at med en hekk, kunne stranden ligge der den lå. I 2007 vedtok kommunen at den midlertidige stranden fra 1997 skulle avvikles til tross for eget vedtak om at byen skal ha en offentlig fristrand. Etter gjentatte forsøk både fra naturistorganisasjoner og en enkelt politiker i bystyret de siste ti årene, er byen fortsatt uten en fristrand.
Her er noen av fordommene overfor naturister: De liker å posere, er svært sexfikserte og at en fristrand nærmest er å betrakte som en filial av en sexklubb. De fleste naturister bryr seg ikke om kikkere som kommer til lands eller til vanns. Og skulle noen komme i den tro at en fristrand er et sted hvor man er fri til å gjøre hva som helst, blir de jaget. Naturister respekterer tekstilbadere og skapnaturister. De forventer samme respekten og toleransen tilbake.