Jeg sitter her og leser avisen. Det gjør jeg hver dag. Prøver å holde meg oppdatert om det som skjer i samfunnet omkring meg og verden for øvrig. Det er noe jeg syns er viktig å gjøre. Men egentlig skulle jeg vært ut og reist. Besøkt andre land, opplevd fremmed kultur, spist fremmed mat og kost meg sammen med fremmede mennesker.

LES OGSÅ: Altfor lettvint om norske verdier

Eller for den del gjort det samme i eget land. For penger har jeg jo. Mer enn mine foreldre hadde og mer enn mine etterkommere noen gang vil få. Og det er viktig å bruke penger på meg selv. På å realisere meg selv. Jeg er jo det viktigste i mitt liv og livet er kort. I avisen leser jeg om krig og elendighet i andre land. Allianser land imellom, som skulle sikre fred, forvitrer. Konfliktnivået er stadig økende og kommer stadig nærmere innover oss. Alle andre ruster opp for å sikre eget land og frihet.

LES OGSÅ: Nå fører alle veier til Nidaros

I avisen kan jeg lese at Norge fortsatt er et trygt land. Også vi skal selvfølgelig fortsatt satse på forsvaret. Men det har vi jo sagt i hele den perioden der vi har drevet og bygget ned vår forsvarsevne. Kan jeg tro på det? Og så har vi jo Nato i bakhånden. De vil ordne opp der vi svikter. Det tror ikke jeg på, og frykter for land og frihet. Mitt land og min frihet.

Nidaros pilegrimsgård kan være reddet

Jeg er glad i landet mitt, har lyst til å kalle meg nasjonalist. Jeg er opptatt av norske verdier og tradisjoner. Til landet mitt er det over flere år kommet en masse nye landsmenn, med annen farge, religion, kultur og sosial bakgrunn enn den jeg har. At de kommer for å få del i vår trygghet og velstand forstår jeg godt. Men jeg liker det ikke. Jeg syns det er en trussel mot vår norske kultur og identitet. I avisen kan jeg lese at det faktisk er flere som tenker og føler som meg. Men jeg kan også lese at vi tar feil. Vi skal la oss påvirke av det nye og ta det til oss som en del av vår kultur. Et multikulturelt samfunn er et bedre samfunn enn vårt tradisjonelle norske.

Kulturminister på vandring

Jeg forstår at det er noe galt med meg når jeg ikke har den opplevelsen. Jeg tror på Gud. I avisen kan jeg lese at jeg er fullstendig på viddene. Gud er gått av moten for lenge siden. Flertallet av oss står riktignok i statskirken, men i avisen kan jeg lese at ingen tror på Gud lenger. Ikke på noen annen gud heller, for den saks skyld. Men hva skal jeg tro på da? Du skal tro på deg selv. Du er den høyeste autoritet, altet, i ditt liv. Men jeg har ingen tro på meg selv. Altså er jeg ingenting. Men jeg leser fortsatt avisen!

Steinar Andersen