Sommeren er tid for unyttige tanker. Som for eksempel å undre meg over hvorfor min strømleverandør tilbyr luksusferie på Bali og gratis advokathjelp.

Elektrisk strøm er merkelige greier. Elektroner på vandring, ville kanskje min elektriker ha sagt. Men for meg er det bare den storslagne luksusen å kunne slå på brytere her og der etter hvert som jeg trenger lys, varme, lyd eller strøm til ipaden. Derfor betaler jeg mine strømregninger med godt mot, selv om beløpene tidvis ser avskrekkende ut.

LES OGSÅ: Vi er 30, 40, 50, 60, 70 og 80 år

Likevel er jeg ikke blant dem som shopper i markedet etter den til enhver tids billigste strømleverandør. Det har jeg ikke nerver til, og heller ikke tid. Strøm er strøm, tenker jeg, og da er det Trondheim Kraft som gjelder, det som i 1901 visstnok ble stiftet som Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei. I min oppvekst het det bare «e-verket». Og vi visste at strømmen kom fra Leirfossen.

Det har rent mye vann i havet siden den tid. Det som fikk meg på tanken om strømmen nå, var enda en e-post fra Trondheim Kraft, med nye strålende tilbud om hvilke fordeler jeg kan få under Olavsfestdagene, om jeg ikke allerede har benyttet meg av forsommerens tilbud om luksusferie på Bali, gratis advokat, eller nye badeshorts.

Hva i Herrens navn har badeshorts med min strøm å gjøre?, tenker jeg. Og hvorfor skal en strømleverandør bombe meg med all verdens tilbud om varer og tjenester jeg enkelt kan skaffe meg på annet vis?

LES OGSÅ: Jupiter fra Youngstorget

«Det er markedet, din dumming!», ville noen sagt. Ja selvsagt er det markedet. Denne underlige skapningen som i tidligere tider holdt seg unna strømmen, unna posten, unna jernbanen, unna de ordningene vi som samfunn har etablert for å få fellesskapet til å fungere. Samfunnets infrastruktur, heter det visst.

Men markedet er en sulten herre. Og Norge ble det første av de nordiske landene til å «avregulere strømmarkedet», som det het, gjennom den såkalte energiloven av 1991, i perioden etter Thatcher og Reagan, da frie markeder var svaret på alt. Slik må det ha gått til at min strømleverandør nå er blitt pushere av Bali-turer og badeshorts. Og hvorfor bry seg om det? Mest fordi jeg undrer på hvor langt det skal gå, når markedet på denne måten får hånd om det jeg og min generasjon opplevde som fellesskapets naturressurser, enten det nå er strøm fra Leirfossen, Nea eller andre som nå «selger sin produksjon til kraftbørsen Nord Pool Spot», som det står på nettsidene til Trondheim Kraft.

Et av tiltakene er altså at min kraftleverandør har opprettet en egen markedsavdeling, der de sitter og pønsker ut hvordan de kan benytte sitt store kunderegister til å selge ganske andre saker enn strøm. Er det ikke i siste instans jeg som kunde som likevel betaler lønninger til disse vår tids Petter Smart-er?

LES OGSÅ: Økonomi må ikke stoppe lovende kreftmedisiner

Enn så lenge er det Statkraft som på vegne av fellesskapet har hånd om det meste av strømmen fra norske fossefall. Men i fjor gikk diskusjonen høyt om det ikke ville være en god idé å delprivatisere Statkraft, med Høyre som sterkeste pådriver. Et Statkraft på børs? Med sterkere impulser fra det private næringsliv? Impulser til hva, undrer jeg – og antar at det må dreie seg om større lønnsomhet.

Og dermed tilbake til spørsmålet om hva som er lønnsomt, og for hvem – bortsett fra å selge ferieturer og badeshorts.

For et Statkraft på børs med nye markedsavdelinger kan det sikkert være smart å legge mange flere kabler til kontinentet, slik at norske strømpriser kan komme opp på nivå med det øvrige Europa.

De har knapt noen Leirfoss som gir elektroner til evig tid, og de lærer seg tidlig å skru av lyset. Men så er det heller ikke så kaldt og karrig der, som her oppe i Europas utkant. Naturen her i Norge har gitt oss noen fordeler.

LES OGSÅ: Feriesuffløsen og pappaklovnen

Men hvem eier naturen? Dette blir et stadig mer påtrengende spørsmål. Ikke bare fossefallene, men fisken, fjordene og fjellene? Jeg melder meg blant dem som ikke føler meg beroliget av argumenter om at naturens goder gir best inntjening på børs.