Å la humla suse, er det et uttrykk som heter. Jeg vet ikke hvor det kommer fra, eller hva det sikter til, men noe sier meg at det handler om å ta livet med ro. Om sommeren.
Det er ferietid, og da skal vi vel strengt tatt ta det med ro? Hva som er ferie og hvordan den skal foregå, er det sikkert mange meninger om. Noen liker å slappe av på hytta, andre oppsøker sydens sol og varme, mens andre igjen liker at det skjer noe i ferien. Begrepet «aktiv ferie» er et relativt ungt konsept innenfor reiselivsbransjen. For de som liker å sykle, padle eller gå i fjellet.
Jeg tenker at å ha ferie, må være å innrette livet sitt på en annerledes måte enn det man gjør til vanlig. Når man oppsøker eksotiske reisemål eller drar vekk fra hjemmet, er dette ferie innenfor denne definisjonen. Det som kjennetegner min og mange andres hverdag, er at den er fylt med store og små gjøremål. Hele tiden. Når du er yrkesaktiv, er kalenderen full. Du skal hit og du skal dit og det er møter og prosjekter og avtaler over en lav sko. Og fritiden din har du selvfølgelig planlagt med aktiviteter og avtaler. Sånn at du ikke skal risikere å bli sittende der helt alene…
Hva skal du gjøre i ferien, da? Er gjennomgangstemaet i lunsjpausen på jobben når juni begynner å nærme seg. Har du noen planer?
Etter et rimelig hektisk år med mye reising, bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle legge noen planer for sommerferien i år. Jeg ville kjenne på friheten av å ikke ha en eneste avtale. Jeg ville øve meg i å ta en dag av gangen. Våge å kjenne etter hvordan det var å være i sitt eget selskap.
Jeg ville kjenne på mismotet når trønderregnet slo til for fullt og gradestokken viste pluss 6 grader celsius. Jeg ville kjenne på misunnelsen når jeg så alle de andres «vellykkede» feriebilder på sosiale media. Og på ensomheten som oppstår når «alle andre» drar fra byen. Og på gleden når sola titter fram. Da er det bare å hive av seg klærne å legge seg flat med håp om at d-vitaminlageret øker.
LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Feriekabalen går aldri opp
Selvfølgelig begynte jeg øyeblikkelig å legge planer med en gang ferien var der. Om alt jeg skulle gjøre i huset. Man kan jo ikke være nordmann og huseier uten å drive og pusse opp hele tiden. Det gir stor kredibilitet og mange likes på Facebook.
Jeg gikk lei etter to dager. Hvorfor må vi gjøre noe hele tiden for å føle oss bra? Er det sånn at vi innerst inne føler at vi må være nyttige for å ha livets rett? Det er mange eksistensielle spørsmål man får tid til å tenke på i ferien, når en ikke har lagt noen planer. Etter en stund gir den seg, virketrangen, og jeg oppdaget at vi på denne kanten av landet er velsignet med det aller vakreste sommerlyset som tenkes kan.
Jeg har også begynt å høre fuglene. Hver morgen tror jeg alle kråkene på Singsaker samles til et slags storting på taket mitt. Makan til skravvel! Og jeg kan virkelig høre humla suse. Det er bare å åpne kjøkkenvinduet, så går det i en jevn brumming. Hun er i motsetning til meg travelt opptatt, med å befrukte busker og trær og blomster. De er det forresten mange av. De spretter opp overalt.
Mer debatt: Bobilmafiaen opplever det som status å ligge først i kolonnen
Jeg kan ikke la være å undre meg over skaperkraften som ligger bak. Vi kan irritere oss over gresset som vokser fortere enn vi får klippet det, eller skvalderkålen som finner nye veier under jorda, når vi tror vi har fått has på han. Egentlig er det uttrykk for en overflod som kommer til oss hver sommer. En overflod av liv og lys, som blir gitt oss igjen og igjen. Hvis vi sakker farten, og ikke er så opptatt med å legge planer hele tiden, kan det hende vi får det med oss. Velsigna sommer!
Sommaren begär ingenting av dig.
Lägg dig på rygg i gräset.
Gräset bär dig och när du rest dig väntar det några timmar och reser sig igen:
Det har all tid i världen.
Du tror att du har ont om tid.
Den här gamla björken är bräddfull av tid och delar med sig när du kommer på trädgårdsgången.
På stenbänken sätter sig en fjäril för att vila ut från allt doftande arbete.
Den säger: Gör som jag, vik ihop dina vingar och flyg genom dig själv.
Du begär for mycket av sommaren.
Sommaren begär ingenting av dig.
Göran Greider
be-ir-l@online.no