Sutringsfrihetens fane holdes høyt om dagen. Det klages ofte og høylytt. Intet emne er for lite, eller for stort. Blant dem som sutrer mest, er barneforeldre.

Det var så man nesten satte georginekaken i halsen da man en lørdag i juni satt på Bristol Conditori og forsøksvis hygget seg med Dagens Næringsliv. I Magasinet kunne man lese en artikkel som bar navnet «Helvetesukene.»

Dette åndsverket fylte flere av magasindelens sider, og handlet om hvor besværlig juni er for småbarnsforeldre. Alle avslutningene. Fulle kalendre.

LES KOMMENTAREN: Når skolen er gratis, bør barnehagen være det

Et skjønnsomt (etter DNs målestokk) utvalg foreldre fikk, som man sier, tømt seg; her fant vi blant andre leder for NHO, Kristin Skogen Lund og stortingsrepresentant Bård Vegar Sol-hjell. Det var nesten så man ikke trodde hva man leste. Var artikkelen ironi? Fikk de betalt for å stille opp på dette? Det kan falle seg lett å harselere med denne artikkelen. Arrangere et fakkeltog til støtte for Kristin Skogen Lund og hennes besværlige hverdag.

Men hvis vi ser bort fra disse menneskene, som sitter på den grønne gren både hva økonomi og sosial status angår, så føyer temaet seg inn i en trend. Det sutres, også blant den mer, ja nettopp, representative del av den norske befolkning. Helt vanlige foreldre med helt vanlige jobber.

Jevnlig kan vi lese om det strevsomme foreldrelivet. Om tidsklemma. Hvordan få hverdagene til å gå opp. For ikke å snakke om feriene. Hvor dårlig SFO er. Hvor mye lekser barna har. Har jeg glemt noe? Dugnadene, selvsagt. Mye av dette framstår som syting.

Tror dagens barneforeldre at det var bedre før? Sannheten er vel at forholdene aldri har ligget bedre til rette for foreldre enn nå. Vi har svært gode permisjonsordninger. De fleste er i arbeid. Inntektene er jevnt over gode. Barnehagedekningen er tilnærmet hundre prosent.

I den grad barneforeldre sliter med tidsklemma, er det vanskelig å fatte særlig sympati. Den er som oftest selvforskyldt. Hvem har sagt at barn behøver fem fritidsaktiviteter? Det var jo heller ikke slik at vi som er voksne i dag, opplevde en skolehverdag uten lekser da vi var barn. Og det var jo heller ikke slik at vi til enhver tid satt mutters alene og gjorde lekser. Det kunne hende vi hadde behov for en hjelpende hånd når vi slet med matematikken, eller ville bli hørt i gloser eller grammatikk. Jeg skjønner egentlig ikke denne klagingen over at vi foreldre må trå til når det gjelder lekser.

Er ikke det en del av det å ha barn? Lekselesing kan også være hyggestunder, forutsatt at man rydder bort noe annet. Er det hyggeligere å kjøre halseløst rundt i et evig jag etter fritidsaktiviteter barna slett ikke trenger?

Å ha barn handler om, som det meste annet her i livet, prioriteringer. Om å foreta noen valg. Barna – eller foreldrene – kan ikke være med på alt. Og det er jo her man ser med en viss undring på enkeltes prioriteringer - eller mangel på sådanne.

Men når ungene spiller fotball, håndball, går på turn, er med i skolekorpset, og foreldrene innimellom slagene skal finne tid til å finspisse Birkenformen, så blir jo døgnets tjuefire timer i overkant lite. Vi ser den. SFO. Et ord mange foreldre nevner i samme åndedrag som hobbitene omtaler Mordor, eller Kjernen tar ordet Molde i sin munn. Det blir smått komisk når enkelte klager over at sommerferiekabalen er vanskelig å få til å gå opp, fordi man ikke anser SFO som et pedagogisk godt nok tilbud, og at man må spørre besteforeldre om hjelp.

I min verden høres det ganske hyggelig ut at barna kan tilbringe noe tid med besteforeldrene om sommeren. Noen synes også det er urimelig at de ikke kan benytte seg av full SFO-plass om sommeren, når de betaler for halv plass.

Dette blir framstilt som om de må betale full plass hele året – når de i realiteten kan velge å betale for full plass kun om sommeren. Man kan diskutere organiseringen av skolehverdagen. Men sannheten er at barneforeldre i Norge har det bedre enn de fleste andre steder. Men sutres skal det likevel. Ofte og høyt.

orjangreiff@hotmail.com

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter