Hvis Henrik Wergeland var i live, ville han rast mot NRK. 

P2 blir som P4

Han som innstiftet dagen vi nettopp har feiret, var dikter. Han som skrev «Ja, vi elsker», var dikter.

Han som skrev «Til ungdommen», en gjenganger i utallige konfirmasjoner, var dikter. Han som skrev om «den draumen me ber på», var dikter.

Jeg skulle gjerne skrevet at nå snur de seg i grava, både Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson, Nordahl Grieg og Olav H. Hauge. Men det er jo ikke mulig å snu seg i grava, så jeg nøyer meg med å skrive at de ville rast, hvis de var i live.

NRK legger nemlig ned «Diktafon» på P2, radioens eneste program om lyrikk. I juni er det slutt. Mange vil trekke på skuldrene og si at det er ikke så rart, det er jo ingen som bryr seg om lyrikk lenger. Å nei? Er det ingen som bryr seg om at det gjør «ondt när knoppar brister», om at «noko vidunderleg skal skje»?

- Vi er nødt til å fornye oss og treffe nye målgrupper, sa NRKs kulturredaktør Marius Hoel til Klassekampen og hørtes ut som om han var sjef i P4. Trenger ikke også lyrikken fornyelse? Da trenger dikterne en kanal der de kan nå fram, en lisensfinansiert kanal som bryr seg om kulturen. Stuntpoetene, ei gruppe lyrikere som på 80-tallet gjorde seg bemerket med spenstige, lyriske protestaksjoner, demonstrerte utenfor NRK på Marienlyst torsdag og sa de ikke vil gi seg før P2-sjefen gir seg.

De kunne sitert Sigbjørn Obstfelder: «Jeg er vist kommet paa en feil klode! Her er saa underligt.» Men Stuntpoetene er spreke nok til å finne sine egne formuleringer. I motsetning til NRKs kulturavdeling, har de ordet i sin makt.