Om én måned kan det annonserte folkemordet på Tsjetsjenias homofile befolkning være sluttført.
En «sterk mann» behøver alltid noen svake å sparke ned på. Det er kanskje det mest usympatiske med fortidens og nåtidens autoritære og populistiske ledere. Slik har tyranner alltid vært, og våre samtidige i Ankara, Budapest, Moskva og Manila er i så måte like usle som sine historiske forgjengere. De behøver å rette fokuset mot en indre fiende for å fordekke den politikken de ønsker å føre. Det virker som regel.
Språket som sterke menn bruker mot de gruppene de velger seg ut som hakkekyllinger kan beskrives som et forstadium til vold. De planter, gjennom bølger av mistenkeliggjørende påstander, skepsis og etter hvert hat mot den aktuelle minoriteten. Til slutt endrer selv minoritetens fysiske utseende seg i flertallets øyne. Når vi i en blanding av frykt og avsky skuler mot noen, ser vi som regel det som bekrefter våre fordommer. Empatien svekkes hos de mange og grunnen beredes for neste stadium.
Les også: Putin og Merkel diskuterte Ukraina og homofile
Vårt naboland Russland har nå trådt over terskelen fra hets til bestialitet. I over to måneder har russiske menneskerettighetsorganisasjoner og avisen Novaya Gazeta rapportert om at egne konsentrasjonsleire for homofile er etablert i Tsjetsjenia. Flere skal være drept og mellom 100 og 400 menn skal være internert. Avisa The Independent skrev 25. april at britisk etterretning hevder at Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov har uttalt at alle homofile skal være avlivet ved inngangen til den muslimske høytiden Ramadan den 26. mai.
Kadyrov er blant Vladimir Putins nære støttespillere og styrer den russiske delstaten etter en blanding av ekstrem islamisme og populistisk tyranni. Putin har nylig innført lover mot spredning av såkalt homofil propaganda i Russland, og vold mot homofile øker over hele landet. Mye av maktbasen til president Putin dannes av ekstreme kristne- og nasjonalistiske grupper. De deler med Kadyrov et hat mot alle seksuelle avvikere. Putin er i denne sammenhengen den mest moderate, men lener seg mot ytterliggående krefter i Russland og må tekkes disse for å holde på makten.
Opptatt av debatt? Les også: Ikke tre trønder-stereotypien din nedover Trondheim som en gammel skinnvest, Koteng
Påstandene om konsentrasjonsleire er avvist både av tsjetsjenske myndigheter og Vladimir Putins pressetalsmann Dimitry Peskov. Meldinger om bruk av grusom tortur og massearrestasjoner fortsetter allikevel å strømme ut av det sørlige Russland, og 2. mai ba den tyske forbundskansler Angela Merkel Russlands president om å garantere for sikkerheten til homofile i Tsjetsjenia. Putin besvarte denne utfordringen med taushet.
Som Arnulf Øverland skildrer det i diktet Du må ikke sove fra 1937 starter aldri slike barbar-iske spiraler med stor oppmerksomhet: «Ingen får se oss. Ingen får vite, hvad der skal skje oss. Ennu mer: Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!» Den viktigste indikatoren på at katastrofen er under oppbygging er at land som tidligere ikke opererte på et slikt nivå plutselig tar steget over i brutalitet. Ikke i stort omfang, ikke med tusener av fanger, men ved å krysse moralske grenser. Først med ord, så med diskriminerende lover, så med vold, internering og til sist med massedrap.
Mer debatt: Jeg ser meg i speilet. Føler meg sårbar og annerledes. Er jeg verdt å elske?
Forrige gang dette skjedde i Europa satt de fleste stille. Konsentrasjonsleiren Dachau ble etablert utenfor München alt i 1933. Sachsenhausen i 1936, året før Øverland publiserte sitt udødelige dikt. Det sitter nå flere «sterke» menn og kvinner i Europa og venter for å se hvilken vei vinden blåser. Er de humanistiske vestlige demokratiene villige til å slåss for minoritetene i dødsleirene denne gang, eller går vi på ny inn i tyrannenes tid?
Er vår regjering villig til å gjøre det vi ikke gjorde i 1930-årene, nemlig å redde ut og invitere hjem de forfulgte? Da et av våre naboland sist gang bygget konsentrasjonsleire, var høyremannen Carl Joachim Hambro det sterkeste moralske kompasset i det norske Stortinget, men vant ikke gjennom med sine ønsker om å hjelpe. Denne gangen leder Høyre regjeringen. Vil de hente inspirasjon til å forsøke å løse dette problemet fra Hambro eller fra sine samarbeidspartnere?
Om tre uker er alle døde.
Hør våre kommentatorer snakke om Krf-landsmøtet, regjeringskabal og teatersjef-søkere
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter