Har Miss Norway-konkurransen en stor sosial og kulturbærende funksjon? Lever vi i 2017 eller på 50-tallet?

Ragnar Kalland heter en mann. Han falt i koma i 1953, men våknet opp for noen år siden. Han oppdaget da at verden og språkbruken hadde utviklet seg voldsomt siden 1950-tallet, men holdt bastant fast på sine noe spesielle holdninger og sin presise 50-tallsdiksjon.

Vel, strengt tatt er ikke dette helt troverdig. Ragnar var nemlig bare en figur i programmet «Torsdag kveld fra Nydalen», men likevel.

Les også: Faren til Eirin var skeptisk da hun meldte seg på Miss Norway: - Først da jeg kom tilbake fra første kurs ble han overbevist

Det er lenge siden 50-tallet, et sekel hvor Kongeriket samlet seg etter krigen og landet ble bygd. Rocken var knapt kommet til Norge, til gjengjeld tonet Jens Book-Jensens stemme gjennom radioen fra den eneste norske radiokanalen. Ved å lytte på P1+ kan stemningen fra dette årtiet gjenoppleves den dag i dag, og jeg merker at denne tiden har et rotfeste et sted i erindringene og sjelelivet.

Les også debattinnlegget: Det er en underlig følelse å lese i avisa at vi ikke er de egentlige foreldrene til ungene våre

Men verden går jo framover, den har ikke noe annet sted å gå, sa fruen fra Singsaker.

Likestillingen har slått rot; damer har gått ut i arbeidslivet og får til og med sjefsjobber, de blir statsministre og finansministre, går fort på ski og har fått lov til å hoppe i Holmenkollen (dette siste satt lenger inn enn å bli statsråd).

Armand Bye heter en annen mann. Jeg vet ikke om Armand levde på 50-tallet og gikk i koma, men i prinsippet kan det ikke utelukkes.

Mannen er CEO/National Director i Motivaction AS. Motivaction har et «program», som ifølge selskapets hjemmeside brukes for å motivere skjønnhetsutøvere i Miss Norway-konkurransen, som alle vet er en årlig skjønnhetskonkurranse.

Jeg blir litt i stuss over begrepet «skjønnhetsutøvere». Ikke fordi jeg har noe mot skjønnhet, gud bedre, men jeg har hørt om idrettsutøvere og vet mye om voldsutøvere, men at folk utøver skjønnhet var nytt.

Les også debattinnlegget: Det er ikke rart at unge søker til porno

Dessuten; når jeg leser intervjuer med kandidater til Miss Norway-tittelen, blir jeg slått av hvor liten vekt de selv legger på ytre skjønnhet. Det er, sier de gjerne, den indre skjønnhet som teller, sammen med interesser og verdier.

Som en av kandidatene så treffende skriver på bloggen sin: «Nå sitter jeg i leiligheten og spiser sjokolade. Usunt men jeg tror det er sunt å være usunn også. Skjønner dere meg? Så har jeg prøvd kjolen med sko! Gud SÅ FIN! --- Er så deilig når alle sover, og du bare sitter der liksom. Bare eksisterer på en måte, etter en lang dag. Da kan man tenke klart – i alle fall jeg.»

Tja. Hvor klartenkt det å arrangere og å delta i dette, kan vel være diskutabelt. Enkelte har hevdet at dette er en type fesjå som hørte hjemme på – nettopp – 50-tallet.

Les også debattinnlegget: NTNU-forelesere stopper studenter som stiller kritiske spørsmål

Armand er ikke enig i dette. Når noen mente dette arrangementet var uttrykk for foreldede verdier, skrev Armand indignert på nettet: «Foreldede verdier? Ute den i store verden hvor folk har fjernet skylappene er dette stort».

Nå er det i og for seg ikke noe galt med fesjå. Dette er et gammelt ord for husdyrutstilling, i første rekke for storfe og småfe. Slike utstillinger startet i Norge i 1850-årene og var svært viktige for husdyravlen. Etter annen verdenskrig har fesjåene, kan Wikipedia fortelle oss, mistet mye av sin betydning for avlsarbeidet, men de har fortsatt en stor sosial og kulturbærende funksjon.

Det ville være krenkende å omtale deltakerne i Miss Norway for småfe (ordet «lammelår» dukket riktignok opp, beklager), så det skal jeg ikke gjøre, og det er vel ikke meningen å sette dem i avl, selv om det sikkert vil skje også med dem.

Heller ikke er jeg sikker på om den sosiale og kulturbærende funksjon av disse konkurransene kan sidestilles med å stille ut ei søye med god genetisk utrustning på dyrsku'n i Seljord.

Skylappene Armand nevner, er lærlapper som festes på hodelaget ved en hests øyne for å hindre den i å se til siden og bli skremt.

Jeg har skylappene mine fast montert, men blir skremt likevel.

Hør våre kommentatorer og gjestene Jostein Grande og Ivar Vigdenes i denne ukas podkast som er en spesialutgave i forbindelse med Senterpartiets landsmøte i Trondheim.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter