Trondheim fikk forrige uke den største gladnyheten på lange tider. Det kan føre til at byen blir enda bedre.

Godsterminalen på Brattøra skal flyttes til Torgård på Heimdal, fortalte Adresseavisen i forrige uke. Det er en stor nyhet for byutviklingen i Trondheim. Bare Nedre Elvehavn, utviklingen av et nytt universitetsområde rundt Gløshaugen, det som skal skje på Nyhavna og utbyggingen på Lilleby er på samme nivå.

Flyttingen kan føre til at det endelig blir liv i et av de mest sentrale områdene i byen. Samtidig er det duket for heftige diskusjoner om hvordan arealet skal utvikles. Mange vil sikle etter å bygge der, men vil de bygge det som blir best for byen?

LES OGSÅ: Brattøra bør bli et pilotprosjekt for byutvikling.

Godsterminal er et traurig ord. Vi tenker lett at en godsterminal bare angår dem som skal frakte sementsekker, gipsplater og takpapp. Men i Trondheim angår godsterminalen oss alle, siden den dessverre ligger der den ligger. Hvis vi for eksempel skal ta med ungene til Pirbadet, må vi dra en lang omvei rundt alle jernbaneskinnene og konteinerne for å komme dit.

Joda, vi kan gå Sjøgangen over jernbanestasjonen, men det føles tungvint. Gangbrua har gjort Brattørkaia lettere tilgjengelig enn før, men den brukes mest på dagtid, av dem som jobber langs sjøkanten. Det er ikke ofte vi drar til Rockheim på kveldstid. Vi drar ikke en gang til Petter Stordalens kongresshotell for å nyte solnedgangen fra terrassen utenfor baren i toppetasjen.

Når dette fantastiske utsiktspunktet knapt nok blir brukt av byens befolkning, sier det mye om hvor lite attraktivt det er å dra til Brattørkaia uten å ha et bestemt ærend der. Promenaden med utsmykninger og installasjoner langs vannet trekker en del folk, men ikke mange nok. Folkelivet kommunen snakket om da Brattørkaia begynte å ta form, er uteblitt.

Det er flere årsaker til at Brattørkaia ikke er attraktiv nok. Området er stort og åpent. Folk trives bedre i mindre gater. Strøket mangler kveldsaktiviteter, kafeer og butikker – ikke så rart, for hvem vil starte kafé der det knapt finnes folk etter klokka 16?

De to viktigste problemene er likevel godsterminalen og mangelen på boliger i nærheten. Godsterminalen ligger der som en barriere, et avstengt område på 50 mål. Det er større enn åtte fotballbaner, men brukes ikke til annet enn godstog og oppbevaring av konteinere. Godstog og konteinere må vi gjerne ha mer av, framfor økt veitrafikk, men ikke her. Det har vært et problem i mange tiår at jernbaneskinnene og særlig godsterminalen har delt Trondheim sentrum i to.

Når 50 mål blir frigjort på en så attraktiv tomt, er boligbygging det første utbyggerne vil tenke på. Jo flere boenheter, desto mer lønnsomt vil prosjektet bli, for tomta blir dyr.

LES KOMMENTAREN: Tror det når jeg får se det.

Tomteeieren, Bane Nor, trenger penger i kassen til byggingen av godsterminal på Torgård. Antakelig vil Bane Nor forlange flere hundre millioner kroner. Jernbaneverket anslo i en utredning for flere år siden at man kan selge arealet for 200 millioner kroner, et beløp som den gangen ble kritisert for å være for lavt.

Hvis vi sier at området blir solgt for 300 millioner kroner, blir prisen seks millioner per mål. Når utbyggere skal kjøpe så dyre tomter, vil de bygge høyt og tett for at det skal bli lønnsomt å kjøpe. Dermed vil det oppstå heftige diskusjoner i årene framover: Hvor høyt, hvor bredt og hvor tett kan vi tåle at det bygges akkurat her? Kanskje får vi om noen år en situasjon der hele byen protesterer mot monsterblokkene på Brattøra.

LES KOMMENTAREN: Brattøra har lenge vært stengt av en berlinmur.

Men det er kommunen som bestemmer rammebetingelsene. Hvis området blir regulert på samme måte som Nyhavna, kan det gå bra. Politikerne har vedtatt at Nyhavna skal bli en levende bydel med en mangfoldig blanding av boliger, arbeidsplasser og kulturaktiviteter.

Hvis politikerne holder fast ved det de har bestemt, kan Nyhavna bli en fantastisk tilvekst til Trondheim. Det samme kan også det frigjorte arealet på Brattøra bli. Den samme målsetningen må selvfølgelig gjelde på begge disse områdene.

På Brattøra har byen god tid på seg, siden flyttingen av godsterminal tar ti år. Men det gjelder å følge med. Begge steder kan det komme pengesterke utbyggere med ambisiøse planer som svekker politiske målsetninger.

Åtte fotballbaner: Et areal på 50 mål blir frigjort mellom byen og vannet. Det blir debatt om hva som skal bygges her. Foto: Jens Petter Søraa