Trøndelag bør få flere bispekandidater å velge mellom, enn de fire som nå er lansert av Nidaros bispedømmeråd.

Foto: Kari Hovde

Nidaros bispedømmeråd har nå nominert kandidater til det ledige embetet som biskop i Nidaros. Det bør åpne for en bred og åpen debatt om hvem som skal sitte i Nidaros bispestol i årene som kommer. Hva slags biskop trenger Trondheim by og Trøndelag, og hvilke forventninger vil bispedømmets befolkning ha til en fremtidig biskop?

LES OGSÅ: Den norske kirke er moden for en lesbisk biskop

Det kommende bispevalget i Nidaros handler i stor grad om hva slags person som kan fylle den utfordrende rollen det er å være biskop i Trøndelag.

Trøndelagsfylkene trenger en nærværende biskop som kan prioritere personalarbeid og personalomsorg. Kirken i Nidaros har mange hundre ansatte som daglig gjør en formidabel jobb for både folk og kirke i bispedømmet. De trenger å bli sett og tatt vare på.

Nidaros trenger en biskop som vil prioritere det å være støttende og tilgjengelig. Som vil ta bispedømmets puls på alvor. Som prioriterer å være på gater og torg i bygd og by – ikke på all verdens konferanser og på kontoret.

Trøndelag trenger en biskop som kan kommunisere med det moderne mennesket og som kan være lyttende til bispedømmets flerkulturelle og religiøse miljøer.

Nidaros trenger en biskop med erfaring som prest på grasrota, som kan takle det å stå i et komplekst mediebilde og som har evnen til kreativitet og nytenkning.

Trøndelag trenger ikke en dogmatiker og «rettroende» biskop, men en som kan tvile og som kan stille spørsmål, som kan være åpen og raus.

Nidaros trenger en biskop som kan sette mennesket først -enten man er homofil eller heterofil – og som vil åpne kirkedørene og gi rom for mangfold blant bispedømmets mange menigheter.

Kort sagt: Nidaros trenger en biskop med levd liv bak seg, som forstår menneskers gleder og sorger – og som kan gi mennesker livsmot og håp.

Ved valg av ny biskop får vi ofte høre at kirken trenger biskoper som kan være «samlende», hva nå det måtte bety? Kirkens læremester, Jesus fra Nasaret, var langt fra samlende. Han var derimot en opprører som gikk på tvers av både tradisjoner og holdninger. Skarpest var han i sin kritikk av makten og de menneskene som var mer opptatt av egne posisjoner og makt, enn vanlig folks liv og hverdag.

Nidaros trenger en biskop som kan gå i Jesu fotspor, i det å være tydelig i sin kamp for frihet, barmhjertighet og menneskeverd.

Hvem som til slutt blir den nye biskopen i Nidaros, er et stort spørsmål. Valgprosessen fram mot en ny biskop er både omstendelig og vanskelig å forstå. For tiden pågår det en debatt internt i kirken om nettopp valgordning av nye biskoper.

I dagens ordning er det kun et fåtall av kirkens medlemmer som er selve grunnlaget for dem som nominerer kandidater ved bispevalg. Dessuten er kompliserte valgregler ikke med på å gjøre valget av biskop særlig demokratisk.

Det er utrolig at en håndfull gruppe mennesker alene skal avgjøre hvilke kandidater som skal nomineres til biskoper i vår kirke. I tillegg er de lokale bispedømmerådenes nominasjonsarbeid unntatt all offentlighet. For å sikre folkekirkens mangfold, bør bispestillingene lyses ut, slik preste- og prostestillingene blir det i dag. Bispeembetene kan sammenlignes med fylkesmannsstillingene og bør derfor utlyses. I tillegg bør bispeembetene være åremålsstillinger.

Dette er et gammelt forslag, jeg lanserte det første gang i 1998 og gjentok forslaget i 2005. Historien senere har vist at forslaget ikke er blitt mindre aktuelt. For de regionale bispedømmerådene har hatt en tendens til å nominere kandidater som er overraskende like. Så også ved årets nominasjon i Nidaros. Ved å lyse ut stillingene vil man kunne få et bredere utvalg av kandidater å velge mellom. Da regjeringen, som en del av kirkestyret, utnevnte biskoper, sørget man ofte for å sikre at bispekollegiet nettopp skulle gjenspeile kirkens mangfold. Man hadde en uskreven regel om at minst tre av biskopene skulle ha sin bakgrunn fra Universitetets teologiske fakultet.

I dag består bispekollegiet kun av teologer fra Det teologiske Menighetsfakultet, det er menn og kvinner på samme alder og de mener og tenker likt om de fleste teologiske og kirkepolitiske spørsmål.

Kirken trenger å åpnes og bli mer demokratisk. Å lyse ut bispestillingene, vil være ett riktig skritt i en slik retning.

Men før det skjer, bør utvilsomt folket i Trøndelag få flere kandidater å velge mellom enn de fire som nå er lansert av Nidaros bispedømmeråd.