Invandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug bruker uforholdsmessig hardt skyts mot biskop Tor Singsaas og andre sentrale personer i Den norske kirke.

Striden handler om det er riktig å gi arbeid til asylsøkere som har vært i Norge i mange år. Statsråden bør forstå at det oppstår et moralsk og etisk engasjement.

- Det er fullstendig uakseptabelt at Den norske kirke mener det er ansvarlig å bryte norsk lov, sa Listhaug til Adresseavisen i helgen. Utsagnet kom i kjølvannet av at Nidaros-biskop Tor Singsaas har støttet tidligere biskop i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen. Han har oppfordret Kirken til å ansette lengeværende asylsøkere som har fått avslag på sine søknader.

Jørgensens oppfordring har fått god respons. Listhaug har likevel ikke grunnlag for å si at Den norske kirke mener det er ansvarlig å bryte norsk lov. Det er ikke Kirken som organisasjon som står bak oppfordringen.

Det er dessuten unyansert å påstå at de som vil gi arbeid til denne kategorien asylsøkere, vil bryte loven. Loven sier riktignok at personer som ikke har oppholdstillatelse, ikke skal få arbeid. Men Jørgensen og de som støtter ham, mener lovverket praktiseres på feil måte.

Som Singsaas sier til Adresseavisen: Lov og rett går foran, men vi må kunne stille spørsmål ved om utsendelsespraksisen er i overensstemmelse med lov og rett. Jørgensen og hans meningsfeller vil ha klarhet i dette. De mener både Grunnloven og menneskerettighetene står på deres side. Grunnloven sier at myndighetene må legge til rette for at alle arbeidsføre menesker kan skaffe seg utkomme gjennom arbeid.

Når Kirkens folk engasjerer seg i denne saken, gir de uttrykk for et etisk og moralsk engasjement som har en lang tradisjon i norsk kristenliv. Hvordan vi skal behandle asylsøkere som det er vanskelig eller umulig å returnere og som har sterk tilknytning til Norge, er dessuten et spørsmål det er grunn til å debattere. Måten lovverket praktiseres på, kan diskuteres.

Siden Listhaug insisterer på en svært streng linje, må hun godta at hun får motstand. At Kirkens folk reagerer når de møter enkeltmennesker i en svært vanskelig situasjon, er på ingen måte uakseptabelt.