Hver gang bergensere og trondhjemmere ryker i tottene på hverandre, fryder de seg i Oslo.
Bykamper er morsomme og godt stoff. Når Trondheim står mot Bergen, gir det klikk, lesing, entusiasme og latter. Av og til også litt skadefryd. Fotballfeider var morsomme så lenge Brann var et lag å regne med.
LES OGSÅ: Kommentar i BT: «Vær så god, Trondheim. Kyss og klem, hilsen Linda»
Med ujevne mellomrom seiler det opp saker som utløser bykamp-instinktene. Den hittil siste kom da regjeringen la et nytt kontor under Kulturrådet til Trondheim. Noen ble sure i Bergen, fordi de ikke fikk disse statlige kulturarbeidsplassene. Kulturministeren fra Klæbu, som snart blir en bydel i Trondheim, blir i Bergens Tidende beskyldt for å hilse hjem. I så fall står Linda Hofstad Helleland (H) på skuldrene til en forhenværende kulturminister, Trond Giske (Ap), som loset det nasjonale rockemuseet i havn i hjembyen. Det er mange rikspolitikere som har hilst hjem.
Men Rockheim, skarring, gutturale lyder, byråkratstillinger i kultursektoren og fotball er ikke det eneste Bergen og Trondheim kan småkjekle om. I mai blir det trolig avgjort om et nytt fond for statlige investeringer i klimateknologi skal ledes fra Stavanger, Bergen, eller Trondheim.
LES OGSÅ: Hundrevis av statlige arbeidsplasser ut av Oslo
Avgjørelsen om lokalisering av Fornybar AS kan få stor betydning, men det er noen kjennetegn ved denne og tilsvarende saker som bør være et tankekors langs kysten. Det er at sentrale myndigheter i Oslo manøvrerer på en måte som gjør at lokaliseringer og pengefordelinger fortoner seg som en dragkamp mellom Stavanger, Bergen og Trondheim.
I det lange løp er det kun Oslo som tjener på at de største regionbyene krangler seg imellom. Når de tre byene blir spilt ut mot hverandre, svekker det regionenes samlede makt og mulighet til å stille krav til hvordan samfunnets fellesressurser skal geografisk fordeles.
LES OGSÅ: Stavanger Aftenblad: Stavanger tapte kampen om Kulturråd-kontor
Norge er svært sentralstyrt fra hovedstaden. Selv ikke signalene om en ny runde med utflytting av statlige arbeidsplasser endrer på det. Når skattekroner fra staten aller nådigst strøs utover landet, kan man feilaktig få inntrykk av at verdiene skapes innenfor Ring 3 i Oslo. Virkeligheten er at det som finansierer en stor del av statens velferdsproduksjon, kommer fra virksomhet langs kysten.
Det er derfor ingen grunn til at regionbyene skal stå med lua i hånda, eller la seg spille ut mot hverandre. Stavanger, Bergen og Trondheim må stille krav til Oslo-makta, men skal de klare det, må byene stå sammen. Og skal de stå sammen, må de snakke sammen.
En viktig årsak til den uforholdsmessig sterke Oslo-makta er at enveisinformasjon stråler ut fra hovedstaden. Det som skjer av kommunikasjon langs kysten, er lite og tilfeldig. Politikere, myndigheter og næringsliv i regionbyene snakker for lite med hverandre.
LES OGSÅ: Mistet jobben, flytter til Trondheim
Den store politiske saken i Norge i vår vil være verbal lugging og biting om penger til samferdselssektoren. Den tradisjonelle situasjonen når nasjonal transportplan behandles, er at de andre regionene står mot hverandre, mens Østlandet holder seg i ro og til slutt drar inn de store pengene.
Det som kunne vært situasjonen, er at regionene avtaler en felles holdning til fordeling av penger til bane, båt, bil og fly. Det krever at trøndere støtter vestlendinger og at vestlendinger støtter trøndere. Over tid vil kanskje det gi en riktigere fordeling av samfunnets fellesressurser enn at regionbyene spilles ut mot Oslo en og en.
Diskusjonen mellom regjeringen og støttepartiene om nasjonal transportplan handler blant annet om bygging av Ringeriksbanen, som er en del av Bergensbanen. Når den nye strekningen står ferdig, vil togturen mellom Oslo og Bergen bli kortere. Vi trøndere kan betrakte satsing på Bergensbanen som en trussel mot våre samferdselsprosjekter. Vi kan alternativt se det som en mulighet. Hvis vi støtter dem, støtter de oss.
Regionbyene kan godt fortsette med vennskapelig krangling om fotball, skjønt det egentlig ikke er så mye å krangle om. I de fleste andre saker bør vi unne hverandre suksess.
Bergen, Stavanger og Trondheim har alt å vinne på å henge sammen. Hvis ikke sørger Oslo-makta for at vi blir hengt hver for oss.