Kvinneforskning må bli like attraktiv som kvinnekroppen.
Sist fredag fikk USA og verden en ny mann innsatt i klodens viktigste embete, som Amerikas president. Reaksjonene har vært mange, ikke minst på grunn av den nye presidentens nedlatende retorikk og holdninger overfor både kvinner og mange andre folk og grupper. Så mange har blitt provosert av Trumps uttalelser at det allerede dagen etter innsettelsen ble arrangert store markeringer over hele verden, og millioner gikk «Women´s March on Washington», over hele kloden, fra pre-sidentens by til Trondheim.
Les også: Kvinnemarkeringen mot Trump samlet millioner
Women´s March er like mye ment å være en bevisstgjøring av kvinners kår, og manglende likeverd i forhold til menn, som en direkte demonstrasjon mot Trump. I USA, hvor bevegelsen ble startet, kjemper de fortsatt for det som for oss er selvsagte saker, svangerskapspermisjon, fri fagorganisering, minstelønn og fri rett til prevensjon og abort.
Men vi har faktisk også en lang vei å gå her til lands, når det gjelder like rettigheter for kvinner og menn, selv om mange ikke liker å tro det. I et land hvor jentene dominerer høyere utdanning, vi har lange permi-sjoner og fri tilgang til p-piller, er det lett å hvile seg, og tenke at alt er såre vel. Men det er det ikke!
Les også debattinnlegget: Hver dag får mennesker hjelp til å dø på norske sykehus
Et av de områdene hvor vi ser en tydelig kjønnsulikhet, er innen forskning. Innen medisinsk forskning har det til alle tider vært en tydelig skjevfordeling når det kommer til hva det forskes på og hvem det gagner. De mest attraktive forskningsobjektene har vært menn, og de typiske manne-sykdommene har fått høyest status, som de såkalte «blålyslidelsene», blant dem hjerte-karsykdommer. Så lenge det er like mange kvinner blant oss, er det ikke greit at det skal være slik, og kvinner har like mye rett på å bli forsket på som menn, for helsen og for samfunnets skyld.
Les også kronikken: Kvinner bør drikke mindre alkohol enn menn
Noen som har kjempet for dette i 100 år nå, er Norske Kvinners Sanitetsforening. I 2016 kunne denne flotte frivillige organisasjonen feire både hundre år som forskningsaktør, og at det var 120 år siden Fredrikke Marie Qvam fra Steinkjer grunnla NKS. Det er imponerende å tenke på at disse kvinnene har vært opptatt av å bevilge penger og løfte opp helseutfordringer i så mange år, og at de allerede i 1916 startet å fokusere på kvinnehelsen i forskningsøyemed. Og disse damene hviler ikke på sine laurbær! De fornyer seg stadig, og er alltid tidsaktuelle med sine satsningsområder, og det er gledelig å se at en del unge kvinner også ser at NKS er noe å bruke tid og engasjement på. Men de trenger flere, for å kunne fortsette sitt engasjement og innsats i samfunnet.
Les også: Slik skal vi bygge en fremragende helsetjeneste
Forskning og utvikling er en av NKS sine fokusområder, og de gir hvert år penger til forskere som fordyper seg innen såkalte kvinnesykdommer, lidelser og sykdommer som gjerne er skjulte, og ikke er kjente. Nylig deltok jeg på et jubileumsseminar, hvor vi fikk høre om spennende doktorgradsprosjekter om blant annet sjeldne underlivssykdommer, systemisk sklerose og reumatisme, og vi hørte også fra en forsker som har studert surrogati i India, et tema som knapt har vært forsket på før. Blant midlene som NKS fordeler, kommer mange millioner hvert år fra kvinnelige medlemmer rundt om i landet, som samler inn penger gjennom strikking, loddsalg, fastelavnsris og andre tiltak i lokalsamfunnene. Uten dem har det ikke vært mulig å gjennomføre disse mange viktige forskningsløpene. Som en liten digresjon kan det nevnes at sanitetskvinnene også måtte trø til i 1930, for å få ferdigstilt det vakre Rosevinduet i Nidarosdomen.
Les også Signert-kommentaren: Ikke noe er så lett å selge som angst for sykdom og løfter om helbredelse
Vi har mye å takke frivilligheten for, i både bygd og by, og altså også for en unik satsning på kvinnehelse, der myndighetene har vært mindre tydelige på å satse på det «svake» kjønn. Det er viktig at kvinnehelse synliggjøres mer også i offentligheten, både blant helsepolitikere og i helsedebatten. Takket være blant annet NKS, har Forskningsrådet i 2017 en egen utlysning for kvinnehelse, og det er et bra fremskritt.
Kvinnekroppen er attraktiv og ettertraktet, men heller ikke kvinnen lever av smiger; helsen må også tas godt vare på!
Hør våre kommentatorer snakke om innsettelsen av Trump og rettssakene mot Eirik Jensen og Anders Behring Breivik
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter