Nei til aktiv dødshjelp: Tor Arne Granmos kone Anne Karin ble rammet av Alzheimer og døde bare 62 år gammel. For min del er mitt nei til til aktiv dødshjelp forsterket fordi jeg hadde døden på nært hold da min kone gikk bort for snart seks år siden, skriver han.   Foto: Kjell A. Olsen

Det blir helt feil å utrede aktiv dødshjelp

Legevitenskapens utvikling har ført til store fremskritt for å behandle mange sykdommer med gode resultater. Ikke bare kroniske, men også det som tidligere kunne være og ikke minst var dødelige sykdommer, men også på andre områder.

Les også: Venstre vil vurdere aktiv dødshjelp

Eksempelvis har utviklingen kommet dit at det i dag er mulig å få utført en abort på et tvillingfoster, noe det ikke var mulig da loven om abort ble vedtatt.

Jeg var selv som forholdsvis ung den gangen i 1975, ikke så sikker på om jeg var enig i det som ble omtalt som abortloven. I dag, og mange år nå, har jeg vært enig i den.



Det jeg er like sikker på er at jeg ikke er enig i, er at en abort, også betegnet som en fosterreduksjon, på at et tvillingfoster kan tas bort, unntaket er selvfølgelig hvis det er medisinske grunner for det. Dette er da i dag medisinsk mulig, men sikkert svært vanskelig for dem som vurderer dette og eventuelt vil gjøre det når og hvis det en dag kan bli aktuelt å få det utført.

LES OGSÅ: Et helt halvt år



Et annet spørsmål, og i mange tilfeller kanskje mere aktuelt i den eldre delen av livsløpet, men også ved alvorlige og dødelige sykdommer i andre tidsfaser i livet, er dette med aktiv døds-hjelp. Det er jeg sterkt imot. Ikke er det lovlig i dag heller, men spørsmålet kommer opp med jevne mellomrom. Venstre uttalte nylig i NRKs Politisk kvarter at de vil utrede mulighetene for nettopp aktiv dødshjelp. For meg vil det bli helt feil å i det hele tatt å utrede dette spørsmålet.



Etter mitt syn vil et av spørsmålene bli hvor grensene skal settes, hvem skal bestemme, når er det aktuelt med en aktiv avslutning av livet og ikke minst, hvordan skal det gjøres. Alt dette vil det kunne finnes svar på, men grensesettingen om når, finnes det ikke svar på. Og grensene vil også bli flyttet hvis det det først blir en realitet å kunne få det utført. For min del er dette standpunktet forsterket med at jeg hadde døden på nært hold da min kone døde med Alzheimer for snart seks år siden i en alder av 62 år. Den sykdommen er også med på å understreke at mennesker da ikke er i stand til å ta slike livsavgjørelser som å avslutte livet med aktiv dødshjelp. Det forsterket mitt syn på at livet er ukrenkelig, et syn som ikke har sin bakgrunn i å være troende eller ikke troende som er min livsoppfatning. Spørsmålet er også ved eventuelle avgjørelser om den enkelte er helt og holdent klar over hvilken avgjørelse om sitt liv og sin død de tar ved å be om aktiv dødshjelp.

LES OGSÅ: Undersøkelse viser at nordmenn er for aktiv dødshjelp



Jo da, jeg er helt og holdent klar over at livet kan være vanskelig, ikke minst med smerter og med kunnskap om at livet ganske snart går mot slutten. Men hvor går grensen når dette kan avgjøres?

Mennesket skal bestemme over sitt eget liv, ja. Men det kan ikke være med på å bestemme over sin egen død.