Det nye året innledes med en interessant debatt om hvordan den nye treårige ingeniørutdanningen ved NTNU skal bli. Dette er en betimelig debatt med lange historiske røtter. Forut for opprettelsen av NTH i 1910 gikk lignende debatter.
LES OGSÅ: Snur NTNU blikket innover?
Skulle utdanningen av diplomingeniører ved den nye tekniske høgskolen bygge på den praktisk orienterte utdanningen som allerede fantes ved Trondheim Tekniske Læreanstalt? Eller skulle diplomingeniørene bli teoretikere formet etter tysk mønster? Vi vet alle hvordan det gikk; vi fikk to ingeniørutdanninger i Norge som skulle tjene hver sine hensikter.
Fusjonen ødelegger ingeniørutdanningen
Når debatten nå blusser opp, handler den blant annet om en bekymring for at den treårige ingeniørutdanningens egenart som en praksisnær utdanning, må gi tapt i standardiseringsprosessene i det nye NTNU. Et ledd i denne standardiseringen har vært styrets vedtak om at også alle utdanningstyper i Gjøvik, Ålesund og ved «gamle HiST» skal påføres det som for mange oppfattes som et sterkt teorifokuserte ex.phil.
Det er ikke noe nytt at ex.phil. vekker bekymring. NTH ønsket absolutt ikke å innføre ex.phil. ved forrige fusjon i 1996, og misnøyen på Gløshaugen har i ettertid også tidvis vært stor. Kjernen i ex.phil. pr. i dag er likevel filosofihistorie og fokuset har hele tiden ligget på emnets allmenndannende karakter knyttet til «det kunnskaps-, holdnings- og assosiasjonsfellesskap som universitetstradisjonen representerer» (Høibraaten 1997, Universitetsforlaget 1974).
Terningskast 4 og 5 for NTNU-fusjonen
Da saken om ex.phil. var ute på høring, kommenterte nettopp Senter for teknologi og samfunn/KULT dette, og påpekte at hvis ex.phil. skal fortsette som obligatorisk emnetrengs en revisjon slik at det også omfatter kunnskapstradisjoner knyttet til profesjonsutdanningene.
I det fusjonerte NTNU utgjør disse et tyngdepunkt og det er særdeles viktig at deres egenart tematiseres i et fellesemne for disse studiene. Studentene her bør lære om egen profesjons egenart; dens kunnskapstradisjoner og om hvordan samspillet mellom kunnskap, profesjon og samfunn kontinuerlig endres. De bør videre trenes i å reflektere over eget samfunnsoppdrag.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: NTNU må holdes i stramme tøyler
Et godt steg på veien mot å anerkjenne den treårige ingeniørutdanningens egenart kan derfor være å lage en egen ex.phil.-variant for denne bachelorutdanningen der vekten legges på teknologi- og profesjonshistorie, kunnskapens samfunnsrolle, etikk/RRI og som samtidig forholder seg til ingeniørutdanningens særegne samfunnsoppdrag.
Vi har undervist ved den tre-årige ingeniørutdanningen siden 1988, og bidrar gjerne videre. I rektors forslag til vedtak i NTNUs styre (vedtatt 07.12.2016) står det da også om ex.phil. at «rektor vil nedsette et utvalg som vil få i oppdrag å påse at ex.phil. tilpasses utdanningene hvor nye og/eller reviderte varianter skal optimalisere relevansen mellom ex.phil. og studieprogrammene». Dette bør gjøres i samarbeid med studieprogramrådene ved disse utdanningene.