Vi har en god abortlov i Norge. Kvinner skal selvfølgelig bestemme over egen kropp. Skal de også bestemme om de vil ha tvillinger?
Det er sjelden det skjer, men det hender at norske politikere må ta stilling til de virkelig store spørsmålene. Enkelte dager må de snakke om noe mye viktigere enn bensinpriser og flyseteavgifter. Politikerne må av og til tenke gjennom hvem som skal bestemme over liv og død.
Les også: Flere utenlandske kvinner vil til Norge for å ta tvillingabort
Mandag ble tre store og etisk sett svært vanskelige saker satt på dagsorden: Tvillingabort. Eggdonasjon. Aktiv dødshjelp.
Fagmiljøet ved St. Olavs Hospital etterlyste en grundigere debatt om tvillingabort, eller fosterreduksjon. Samtidig tok Hadia Tajik (Ap) til orde for at enslige mødre kan få eggdonasjon. Hun møtte motbør hos Kristelig Folkeparti i radioens Politisk kvarter. I samme program sa Venstre at de vil utrede mulighetene for aktiv dødshjelp i Norge.
Les også: Sp og KrF ber Høie om ny tolkning av abortloven
Alle de tre sakene har sammenheng med at den medisinske utviklingen har åpnet helt nye muligheter. Da abortloven ble vedtatt i 1975, var det ikke mulig å gjennomføre abort på tvillingfostre.
Temaet ble selvfølgelig ikke diskutert den gangen. Debatten dreide seg om kvinner fram til tolvte svangerskapsuke kan si nei til å få barn. Nå må vi ta stilling til om kvinner kan si ja til ett barn, men nei til to eller tre. Jurister som har vurdert abortloven, har kommet fram til at den åpner for å abortere også friske tvillingfostre.
Heldigvis har Senterpartiet og Kristelig Folkeparti satt foten ned og foreslått at abortloven blir endret slik at fosterreduksjon ikke blir tillatt. Jeg skriver heldigvis, for uansett om vi mener abortloven bør endres eller ikke, kan vi være glade for at forslaget kommer. Da kan saken debatteres grundig, i stedet for at jurister vurderer ordlyden i en lov som ble innført under andre medisinske forhold. Saken er så vanskelig og prinsipielt viktig at den fortjener en bred debatt.
Les også: Flere lesbiske blir gravide i Norge
Foreløpig er fosterreduksjon et svært sjelden fenomen. Slike inngrep blir kun foretatt av medisinske grunner. Fagfolkene på St. Olav mener likevel at tolkningen av abortloven kan bli et problem. De er bekymret fordi Norge nå har en så liberal lovgivning at utenlandske kvinner ønsker å få utført tvillingabort her i landet. Dette vil i så fall bli et økonomisk, til dels praktisk spørsmål. Debatten må først og fremst dreie seg om det etiske prinsippet.
Les også: Denne er årsaken til 11 år med legekrangel
Debatten kan gjerne ta utgangspunkt i at den nåværende abortloven fungerer svært godt. Aborttallene har ikke økt etter at den ble innført. Abort er en tung og vanskelig avgjørelse. De relativt lave aborttallene tyder på at norske kvinner velger denne løsningen kun når det er nødvendig.
Muligheten for å abortere ett av to eller flere friske fostre har heller ikke ført til økt etterspørsel fra norske kvinner. Det har bare kommet spørsmål om saken fra utlandet.
Ett av de sentrale spørsmålene når Stortinget skal debattere saken, blir dermed om den etiske vurderingen kan overlates til de gravide kvinnene, eller om det må settes en grense i lovverket.
Fosterreduksjon blir det første av flere etiske spørsmål politikerne skal diskutere de neste månedene. Arbeiderpartiet vil antakelig programfeste å tillate eggdonasjon, som gjør det mulig for enslige kvinner å bli mødre.
Kristelig Folkepartis motargument om at alle barn fortjener to foreldre, veier antakelig ikke så tungt for andre politikere, siden svært mange barn har én forelder, uten at det er noe problem.
Venstre tar opp en mye vanskeligere sak når de blåser liv i spørsmålet om aktiv dødshjelp. I den diskusjonen må to svært tunge hensyn må veies opp mot hverandre: Livet er ukrenkelig, og ingen mennesker bør få makt til avgjøre om et liv skal avsluttes. På den annen side er mange sykdommer så smertefulle at livet bør kunne avsluttes av hensyn til den syke.
Når den medisinske utviklingen løper foran både debatt og lovgivning, er det på høy tid at slike spørsmål diskuteres grundig. Kanskje har det politiske debattklimaet godt av det, for på dette området kan ingen være skråsikker, og man må vise respekt for dem som mener noe annet.