Alle flerbarnsforeldre vet følgende: det er sjelden at søsken er helt like, og det er sjelden at de derfor bør oppdras likt. Den ene trenger kanskje råd om å gjøre mer lekser, mens den andre trenger råd om å gjøre mindre. Den ene er kanskje god i engelsk, mens den andre er god i matte. Skal man som forelder likevel råde dem begge til å velge realfag på videregående? Jeg er redd for at mange skoler gjør nettopp det.

Jeg er så heldig å ha to ungdommer i hus. I forhold til min egen skolehverdag på nittitallet, ser jeg to store forskjeller: De møter tidligere et alvorstynget fokus på studie- og yrkesvalg, og realfagsatsingen er svært dominerende.

Les om samenes første landsmøte, igangsatt av tre vise kvinner.

Det er bemerkelsesverdig mange av de unge i dag som sier de ønsker å bli lege, advokat eller ingeniør. At alle disse faktisk passer til å bli lege, advokat og ingeniør, er ikke like sikkert. Men Norge har sagt at det er viktig å ha en skikkelig jobb, og det er viktig å velge de fagene som gir deg mest poeng.

Min eldste datter går nå andre- året på studiespesialiserende. Hun er så heldig å være utstyrt med en teoristerk hjerne. Da hun gikk ut av ungdomsskolen, var det likevel ett fag hun mislikte mer enn de andre: matematikk. Da hun begynte på videregående, ble hun likevel rådet til å velge den vanskeligste matematikken. Hvorfor? Fordi hun generelt var en teoristerk elev, og slike ønsker Norge skal ta realfag.

Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal sa det allerede i 2006 da han satte i gang den store realfagssatsingen, at vi skal jobbe hardt for å få flere flinke elever til å velge realfag, spesielt jenter. Sikkert fint det. Så lenge det passer dem.

Adresseavisen mener: Bra med nytenkning mot kriminelt arbeidsliv

Men hva om for eksempel min datter ikke trives med realfag? Ikke kjenner mestringsfølelse over realfag, og ikke har de beste anleggene innen realfag? Ville det da ikke være lurt at Norge rådet henne til å ikke bry seg særlig om realfag, og heller legge alle kluter til i fag hun har større talent for og er mer engasjert i? Jeg tror hun lett kunne sittet med fagkunnskaper tilsvarende tidlig universitetsnivå i enkelte språk- og samfunnsfag om skolesystemet vårt var satt sammen slik at vi heller oppmuntret videregåendeelever til å bruke tid på det de faktisk er god på enn å bruke all energi på fag de ikke behersker like godt.

Andelen 15-åringer som sliter i skolehverdagen er doblet fra 2003 til 2015. Så mye som 17 prosent sier de føler at de ikke passer inn på skolen. Kunne det ikke vært positivt i den sammenheng om vi ga ungdommene god, personlig veiledning i yrkesvalg, istedenfor å gi dem råd etter hva som passer Norge? Det er ikke nødvendigvis bare skoleslitere som til slutt faller utenfor skolen. Jeg ønsker meg en skole som tør se bortenfor alle PISA-resultater og krav fra norske næringslivsledere, og heller tør gå inn i sjela til den som sitter framfor seg.

Les kronikken: Uførereformen er en katastrofe for mange

Så til dere, kjære ungdommer: Det finnes mange bransjer og sektorer i Norge som er i vekst, og dere trenger ikke kunne avansert algebra i veldig mange av dem. Det finnes ekstremt mange spennende valgmuligheter der ute, og det viktigste er at du finner noe som faktisk passer for akkurat deg.

Jeg har for eksempel jobbet de siste ni årene innen kreative næringer, en bransje som stadig blir møtt med fordommer. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått høre: Ok, du er kunster og kulturperson, men hva lever du egentlig av? Det til tross for at jeg enkelte år har hatt satt i gang og drevet kulturproduksjoner med mer enn seksti mennesker i arbeid.

Kreative næringer er den mest voksende bransjen i Europa for tida, og også i Trøndelag merker vi veksten. Jeg tviler på at skole-Norge er godt nok klar over det. Vi trenger ikke flere unge mennesker med stjerner i øynene og drøm om en idolscene, sier folk. Nei, kanskje ikke en idolscene. Men enda mindre trenger vi flere unge uten stjerner i øynene. For gnisten i øyet kan utvikle seg til så mangt. Det verste er om de mister den.Hør våre kommentatorer oppsummere kulturåret, det politiske året og se fremover mot valgåret 2017

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.