Det er enkelt å forklare sine barn hvorfor man må jobbe på sykehuset på juleaften. Barn forstår at syke trenger helsehjelp når som helst. Det ingen forstår er hvordan man skal få pasienter til å bli syke jevnt utover døgnet og året.

Derfor er det anbefalt at avdelinger som tar imot akutt syke pasienter har et gjennomsnittlig sengebelegg på 85 %. Slik kan kvaliteten på helsehjelpen opprettholdes når mange blir syke samtidig. På sykehuset vårt har flere avdelinger 100 % belegg. I gjennomsnitt.

Opphoping av pasienter i akuttmottaket er ikke sykehuset sin feil, sier fagdirektøren. Ansvaret ligger hos fastlegene (som henviser for mange), kommunene (som ikke kan tilby sykehjemsplass på dagen) og hos pasientene. For det hadde vært en fordel om «flere folk forsto at de ikke må til spesialist med en gang». Vi har aldri møtt en 93 åring som krever å få treffe en spesialist med en gang. De fleste beklager at de er til bry.Adresseavisen mener: Underlig julehilsen fra Hofstad Helleland

Vi er presset, sier fagdirektøren, men situasjonen er ikke ekstraordinær. Underdimensjoneringen av akuttmottaket går ikke ut over pasientsikkerheten, sier både fag- og sykehusdirektør. Hvordan de kan de påstå dette når de stadig mottar bekymringsmeldinger fra ansatte som står midt i det. - Vi mangler konkrete eksempler, sier direktøren. Men fylkeslegens påstand om at pasienter ikke ivaretas på en trygg måte når køen er lang, er jo nettopp basert på innsyn i enkeltpasienters journaler.

Pasienter og pårørende, dere skal vite at det knyter seg i magen når vi endelig kommer etter timesvis venting fordi vi nå er én der vi tidligere var tre. Eller fordi det ikke har vært ledig undersøkelsesrom fordi andre måtte prioriteres. Eller at noen måtte skrives ut før tiden for å frigjøre rom på sengepostene før pasienten på undersøkelsesrommet kunne flyttes videre. Eller når vi for fjerde dag på rad må informere om at operasjonen igjen må utsettes fordi kapasiteten i sykehusets største flaskehals stadig reduseres. Eller at pasienten blir liggende på en avdeling med feil kompetanse og resultatet er forsinkelse i potensiell livsviktig behandling. Og mens helsepersonell kommer på jobb for å behandle syke, bruker vi masse tid på organisering fordi avdelingen, og av og til hele sykehuset, er fulle.Les kronikken: Uførereformen er en katastrofe for mange

Sånn har det ikke blitt fordi fastlegen henviser for ofte. Eller fordi sykehjemmene ikke står parat med ledige plasser eller fordi pasienten krever å møte en spesialist med en gang. Sånn har det blitt fordi økningen i antall pasienter i behandling og høye politiske ambisjoner realiseres samtidig som det skal spares inn. En ubenyttet seng er tap, og en dag med et luftig program for planlagt kirurgi er synd. Direktørene vil ansette et par ekstra leger i akuttmottaket. Det er bra, men som en kollega kommenterte er det vel litt rart å skylde på resepsjonisten når hotellet har for få rom.

2016 har vært et år preget av stor uro mellom ansatte og toppledelse ved St. Olavs Hospital. Tillitsvalgte er bekymret for behandlingstilbudet og for arbeidsforholdene og har sagt fra om at ytterligere effektivisering krever økt bemanning. Med trang økonomi trenger St. Olavs Hospital ledere som gjennom handling viser lojalitet til pasienter og de som utøver helsehjelpen.Hør våre kommentatorer oppsummere kulturåret, det politiske året og se fremover mot valgåret 2017

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.