Det snakkes pent om frivilligheten fra politisk hold, om hvor viktig den er for innbyggerne og samfunnet vårt. Vi blir skrytt opp i skyene for det frivillige arbeidet ved politiske taler og tilstelninger. Men vi får ikke gjort vår innsats ved ros alene. Vi trenger også økonomiske midler. Men hva skjer når frivilligheten henvender seg til politikerne i Trondheim for å få hjelp? I følge offentlige tall er 26,2 prosent av Trondheims befolkning rammet av muskel og skjelettplager.

Antall fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd har gått ned, og foreningens erfaring er lang ventetid og lav kapasitet når det gjelder tilgang til behandling i varmt vann.

Derfor har Revmatikerforeningen i Trondheim tatt ansvar ved å gi et lavterskeltilbud i form av trening i varmtvannsbasseng med kompetente instruktører. Foreningen aktiviserer i dag vel 200 personer hver uke i helsebadet i Pirbadet. Gjennom treningen reduseres medisinbruk, muskler og ledd blir mykere, sykemeldinger reduseres og hverdagen blir langt lettere å leve med for den enkelte. Dette vet politikerne.

Administrasjonsarbeidet gjøres gratis av tillitsvalgte, men foreningen må betale for leie av basseng, kompetente instruktører, vakter, regnskap og revisjon. Det totale budsjettet for tiltaket er 392000 kroner. De som her mottar lønn betaler selvsagt skatt til kommunen.

Dette vet politikerne. Vi springer rundt og tigger penger, selger lodd og utfører andre inntektsbringende tiltak for å finansiere et tilbud som er Trondheim kommunes ansvar. Men rett skal være rett, vi får hvert år et tilskudd på mellom tjue og trettitusen kroner. Altså knappe 6,5 prosent av totale kostnader. Vi sendte derfor alle politiske gruppeledere og ordfører et brev hvor vi beskrev den vanskelige økonomiske situasjonen, og ba om råd og hjelp. Fikk vi svar fra noen? Nei, vi gjorde ikke det.

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Jeg er en jente på 19 år, og jeg tørker rumper på jobb

Noen måneder senere sendte vi nytt brev til alle sammen med foreningens jubileumsbok som fortalte om vårt arbeid gjennom 60 år. Fikk vi da noen svar? Nei, ingen svarte eller takket for bokgaven. Det vil si, Pensjonistpartiet ringte oss og sa de ville se på hva de kunne gjøre. Men det var det.

I 2017 er det valgår. Da blir vi vel kontaktet og gjort stas på av politikerne, og de vil sikkert be om vår støtte. Men vil vi gi dem støtte?