En mann med navn Trump har snudd opp ned på min virkelighetsoppfatning, og løfter verdier som er i direkte konflikt med mine egne.
I løpet av de 40 årene jeg har levd, har jeg alltid vært omstillingsdyktig. Jeg elsket barnehagen. Der fikk jeg balansere på humpedissa, rulle meg i gjørma – for så å omstille meg når jeg ble spylet med hageslangen før jeg skulle spise hvalgryte og sove på madrassen min. Jeg lærte meg tidlig å få nøkkelen rundt halsen og gå hjem og låse meg inn.
Forsøk på et moderne liv
Der satt jeg pent og stille og ventet til mamma og pappa kom hjem fra jobb. Den rebelske storebroren min var ute og farget håret grønt eller noe, så han var selvsagt ikke hjemme for å ta imot lillesøster. Jeg var en skikkelig irriterende attpåklatt. Å bytte skole mellom første og andre klasse var også ganske spennende, jeg omstilte meg, fikk nye venner og ny skolevei. Så gikk jeg gjennom nesten et par tiår der jeg hadde behov for å holde meg innenfor en radius på 2500 meter; Berg skole, Blussuvold ungdomsskole, Strinda Videregående skole, og til alt overmål, TØH på Moholt.
Trumps mur her hjemme
Så kom utferdstrangen. Omstilling. Reiste som student til USA, tok et opphold i Australia for å få varme i kroppen. Og som nyutklekket og overambisiøs siviløkonom, satte jeg meg på flyet hjem til Trondheim i år 2000, og var klar for å endre verden. Det tok ikke lang tid før jeg hadde sirklet inn en stillingsannonse i den svære papirutgaven av Adresseavisen. Markedsdirektør i en av byens største banker. Den jobben var min.
God natt, Amerika
Jeg søkte, men fikk aldri noe svar. Derfor ringte jeg dem og lurte på om søknaden min hadde forsvunnet. Neida. De husket godt den søknaden, kunne hun jeg snakket med fortelle meg. Det var bare det at jeg ikke hadde den erfaringen som trengtes. Hva? Men hvordan skulle jeg få erfaring da, hvis jeg ikke fikk prøve meg litt som markedsdirektør? «Ikke hos oss», sa hun. «Æsj», sa jeg.
Omstilte meg og flyttet til Oslo, fikk meg en utrolig fin jobb, ble der i åtte år. Fikk barn, omstilte meg, flyttet hjem til verdens beste by. Jobbet. Omstilte meg. Ny jobb. Omstilte meg. Fæl jobb. Omstilte meg. Finanskrise. Omstilte meg. Forrige lørdag var jeg invitert til å være toastmaster på Amnestys landsmøte. Over 250 engasjerte mennesker satt i salen, og ble på riktig vis anerkjent for sitt viktige arbeid for menneskers rettigheter, kamp for rettferdighet og medmenneskelighet. Deres største og mest aktuelle frykt var at verden skulle settes tilbake av Donald Trump. I noen timer fikk jeg innblikk i personlige historier om tvangsekteskap, vold i hjemmet og kjønnslemlestelse. Tårene presset på.
Rett etterpå satt jeg i en taxi på vei til sesongavslutning i Ranheim Toppfotball. Omstilling.
Fattige, hvite og dumme
Hva handler omstilling om? For meg handler det om å finne ny retning, når noe ikke går helt slik du forventer det, eller slik du håper. Omstilling er også en bevisst mental øvelse, som jeg setter i kraft når jeg må veksle mellom nivåer og stemninger.
Når du driver egen virksomhet så blir du ganske god på det. Etter hvert så erfarer jeg at jeg ikke bruker så mye tid på den mentale omstillingen heller, jeg går rett i handlemodus. Det er en ganske deilig følelse, spesielt når jeg tar meg litt tid til å lære av feilene mine, slik at jeg unngår å gjøre dem igjen.
Men nå sliter jeg med egen omstilling. Jeg strever med å komme meg fra sjokktilstand og inn i handlemodus. Jeg er egentlig skrudd sammen slik at jeg tror jeg kan påvirke det meste, men akkurat nå er jeg handlingslammet. Noe jeg aldri i min villeste fantasi hadde trodd skulle kunne skje, har skjedd. En mann med navn Trump har snudd opp ned på min realitetsoppfatning, og løfter verdier som går i direkte konflikt med mine egne. Jeg trodde verden var på vei mot å bli et bedre sted, men så viser det seg at den ikke blir det.
Hvis det er et tidspunkt at min jobb med å løfte medmenneskelighet, forsterke troen på det gode i mennesket og holde verdiene mine høyt er viktig, så er det nå. Har vi noen gang trengt det mer?Herved omstilt.