Norges fornybare kraftbransje investerer tungt, men ikke i forskning og utvikling. Holder det at bransjen bare gjør mer av det de allerede gjør?

Enova lanserte i oktober en rapport om utviklingen i ulike markeder i Norge, deriblant fornybar energi.

Rapporten viser at samtidig som den norske kraftbransjen har investert tungt i produksjonsanlegg og kraftnett de siste årene, bruker den lite på forskning og utvikling (FoU) sammenlignet med andre industrier.

Kraftbransjen kommer dårlig ut enten man måler i totale FoU-kostnader, andel av omsetning eller målt opp mot totale investeringskostnader.

Dette er en skummel strategi i en bransje som kommer til å bli stadig viktigere for Norge på ferden mot lavutslippssamfunnet.

Les også Signert-kommentaren: Fuglearter masseutryddes. De kommer ikke tilbake. De blir borte for alltid.

På sikt må norsk fornybar kraft forsyne både mer av Europa og mer av vår egen verdiskaping. Da må vi utnytte de fornybare energiressursene våre enda bedre enn vi gjør i dag.

Vil det i dette perspektivet være tilstrekkelig å bare gjøre mer av det vi kan fra før?

Det er en voksende erkjennelse i bransjen at de må tenke nytt. Kraftprisene har falt. Stadig flere husholdninger og bedrifter ønsker å produsere mer av strømmen selv, samtidig som de kjøper elbiler som øker effektbehovet. Faktorene som tvinger fram et behov for nye ideer er mange.

I Adresseavisen 29. september omtaler doktorgradsstipendiat Rikke Stoud Platou hos NTE bransjen som dinosaurer, og mener de er nødt til å modernisere seg for å overleve.

Konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi skrev nylig i forbindelse med Energi Norges Smartgrid-konferanse at de kraftselskapene som er innovative, vil stå igjen som vinnerne, fordi de blir mer effektive og mer lønnsomme – mens de kraftselskapene som nøler eller ikke våger, vil tape. Det tror vi er riktig.

Og dessuten: Om bransjen ikke klarer denne omstillingen, står vi alle igjen som tapere.

Har du fått med deg debatten om kunsthallen: Timene gikk. Hører ikke en skit. MÅ det være sånn? Er klar formidling uvesentlig?

I Enova opplever vi at kraftbransjen har kommet seg frampå når det gjelder utviklingen av nye tjenester.

Blant annet samarbeider vi med bransjen om sju spennende prosjekter som ser på hvordan vi med nye og moderne løsninger kan få størst mulig utbytte av de digitale strømmålerne som alle norske hjem vil ha installert innen 2019.

Denne samme innovasjonsviljen er vi nødt til å se også når det kommer til selve produksjonen av kraften.

Et tidsrelevant eksempel på en stor investering i ny produksjon, er utbyggingen av vindkraft som Statkraft, TrønderEnergi og Nordic Wind Power er i gang med på Fosen. Dette blir Europas største landbaserte vindkraftanlegg, med en samlet effekt på 1000 megawatt.

Les også kronikken: Det var et stort øyeblikk å stå midt i Klemenskirken

Det er positivt at det bygges ut mer fornybar kraft – Norge kommer til å dra nytte av all den fornybare kraften landet kan produsere.

Framover trenger vi imidlertid også investeringer som gir mer tilbake enn bare økt kraftproduksjon.

I dagens kraftmarked med lave strømpriser har vindkraft fortsatt for høye kostnader til å stå på egne ben, og vindkraft som teknologi har fortsatt et utviklingspotensial.

De investeringene som gjøres, bør vi derfor se på som investeringer i læring og teknologiutvikling, hvor gevinsten kan hentes ut først en gang i framtiden når satsingen har bidratt til å senke kostnadene og gjort teknologien konkurransedyktig.

Les også: - Jeg spådde Trump-seier i kronikk som ikke ble tatt inn i hovedstadspressen

Det fordrer imidlertid at vi i dag investerer der vi kan styrke kompetansen vår og utvikle teknologien. Selv om vindkraft på land har lavere kostnader enn for eksempel vindkraft til havs, er det ikke dermed sagt at det nødvendigvis er på land vi bør legge alle ressursene våre.

Den manglende satsingen på innovasjon innen fornybar energiproduksjon gjenspeiler seg i eksporttallene. Mens vi eksporterte olje- og gassteknologi for 300 milliarder kroner i 2013, var eksporten innen fornybar energiteknologi på beskjedne åtte milliarder.

Vi har rett og slett for få vekstkraftige bedrifter som satser på fornybar energiteknologi i Norge i dag.

Det finnes imidlertid enkelte hederlige unntak, som for eksempel Statoils engasjement innen havvindkraft i britisk sektor av Nordsjøen.

Hvis Norge fortsetter å delta i utbygging av havenergi der ute, og kombinerer dette med å satse på teknologiutvikling her hjemme, kan det bidra til å skape store verdier for Norge og mye ny fornybar kraft.

Det er vel og bra at kraftbransjen investerer, men det er gjennom investeringer i innovasjon vi kan gjøre nye norske kraftressurser tilgjengelige og konkurransedyktige.

Enova etterlyser derfor teknologiske løft som gjør at Norge kan få mer fornybar kraft igjen for pengene.

Det vil både kraftbransjen og lavutslippssamfunnet vinne på.

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Lite forskning: «Samtidig som den norske kraftbransjen har investert tungt i produksjonsanlegg og kraftnett de siste årene, bruker den lite på forskning og utvikling (FoU) sammenlignet med andre industrier.», skriver Øyvind Leistad, programdirektør i Enova.