Donald Trumps triumf er først og fremst en protest. Valget var en røst fra folkedypet, ikke bare en røst fra rustbeltet. Populisten Trump vant på forakten mot politikerne – nå er han selv verdens mektigste mann.

Valget i USA er Hillary Clinton og Demokratenes nederlag, men også nederlag for oss mange forståsegpåere, inkludert meningsmålere og sannsynlighetsguruer. På valgkvelden satt jeg med utkastet til denne kommentaren – det startet slik: «Hillary Clinton blir USAs neste president. Det går et lettelsens sukk over verden – i alle fall i den del av verden som er vår – den demokratiske.

Men det er ingen grunn til å trekke et lettelsens sukk. Det er tross alt rundt 45 prosent som har stemt for Donald Trump – en kandidat som er en notorisk løgner. En mann som skjeller ut store grupper og gir næring til hat. En mann som snakker ned det amerikanske demokratiet. En mann som ikke presenterer en politikk utover slagord med enkle løsninger. Han har alle kjennetegn på en ekstrem populist. Han mener det er han som kan løse alle problemene – han trenger ikke noe parti. Han dyrker fiendebilder han gir skylden for alt som er galt. Han mener valget er rigget, og vil ikke akseptere valget hvis ikke han blitt valgt. Likevel får han støtte fra 45 prosent av dem som har stemt. Det er ikke noe grunn til et lettelsens sukk når verdens sterkeste makt er splittet slik.

Da tallene fra Florida og Ohio tikket inn mellom to og tre på natta forsto jeg at utkastet måtte endres. Jeg tok kvelden med en klump i magen, forvirret tankespinn og tristesse. Hva slags land er det som velger en slik tulling? Selv om en horde av reportere har dekke valget klarer vi ikke forstå det amerikanske samfunnet, først og fremst fordi det ikke er ett samfunn. Vi snakker om hvordan amerikanere er, som om de var en sammensveiset gjeng. Det er de ikke, og dette valget viser dette med all tydelighet. Vi snakker ofte i slike klisjeer om andre land og folk.

Programmet «Norgesglasset» gjennomførte tirsdag et uhøytidelig «valg» i Lista, det skal være den mest amerikanske kommunen i landet der det republikanske dominerer. Denne gangen vant Clinton med 26 – 0 over Trump. Min påstand er at alle norske partier, kanskje med unntak av Rødt, kunne fått plass i det demokratiske partiet. Vi har ingen parti eller politiske ledere i Norge som er i nærheten av Trumps ideologi – i den grad han har noen annen ideologi annet enn at han er den eneste redningen for landet. Trump har likevel sine populistiske likemenn i land som Polen, Ungarn, Tyrkia, Filipinene – og Russland.

Den nye presidentens beskrivelse av USA er løgnaktig. Dagen før valget kom tallene for ledigheten i USA – 4,9 prosent er omtrent på nivået i Norge. Økonomien i USA er ikke strålende, men landet ligger i front i innovasjon og teknologiske nyvinninger. Det er ikke økende kriminalitet, på tross av våpenpolitikken.

Det er rett at mange ikke har fått være med på velstandsveksten de siste tiårene. Det gjelder først og fremst hvite middelaldrende menn med lav utdanning i områder med tradisjonell tungindustri, i det som kalles rustbeltet. Trump gir skylden på innvandrere, globalisering og Washington. Det er en grov forenkling. Det er først og fremst den teknologiske utviklingen som har ført til færre arbeidsplasser i disse områdene.

Globaliseringen er positiv og har ført til velstandsvekst for de aller fleste. Det store bildet er at verden og USA blir litt bedre for hver dag som går.

Hvorfor da dette hatet mot myndighetene? Det er mulig å forstå sinnet til de som har falt utenfor, men det er tross alt ikke halvparten av befolkningen.

USA må løse de sosiokulturelle skillene som gjør mange fremmedgjort. Paradokset er at utenforskap best forebygges med et sikkerhetsnett som Trump vil fjerne. Kanskje er det bare en ønskedrøm at neste valg vil bli en protest mot populisten som ikke leverte.

Akkurat nå er det Trump som representerer hva flertallet i USA står for. Jeg har fortsatt en Trump-klump i magen.