Planene for det nye Torvet i Trondheim vil ødelegge et unikt europeisk kulturminne, men det kan reddes med enkle grep.

Arkeologene som nå graver på Torvet, graver i Cicignons fremstilling av det himmelske Jerusalem. Cicignons byplan for Trondheim fra 1681 er den eneste kjente motreformasjonsplan på protestantisk territorium.

Da Trondheim brant i 1681 var det den katolske Johan Caspar von Cicignon som fikk oppdraget med å lage en ny byplan. Cicignon var den siste aktive aktør for å gjeninnføre den katolske tro i det lutherske Norge.

Generalmajoren med spesielt ansvar for fortifikasjoner og byanlegg i Norge var i årene 1675–1691 en aktiv aktør for motreformasjonen med jesuittpatere i staben og katolsk misjonsstasjon i Fredrikstad. Nye undersøkelser viser nå at dette fikk stor betydning for utformingen av byplanen og Torvet.

Det var på 1600-tallet utbredt å bruke kristne symboler innen en rekke uttrykksformer, slik som musikk, litteratur, kunst, haver, arkitektur og byplaner. Dette ser vi både på protestantisk og katolsk side.

I byplaner og arkitektur ble det bl.a. tatt utgangspunkt i Bibelens beskrivelser av Salomos tempel, profeten Esekiels tempelvisjon og ikke minst det himmelske Jerusalem i Johannes Åpenbaring.

Greier du denne? Matteprøve for tiendeklassinger

Kristen tallsymbolikk ble kombinert med jakten på guddommelig harmoni i geometriske former. Byplanteori og -praksis i perioden, ofte formidlet av jesuitter, var dypt kristen i sin tilnærming. Målet var å gjøre det jordiske livet så likt den himmelske by som mulig for en dag å bli verdig å bo i den.

Den katolske kirke brukte disse ideene med tyngde i sin kamp under motreformasjonen gjennom bygningers, byområders og hele byers utforming. Cicignon utformet det nye Trondheim helhetlig og gjennomtenkt med utstrakt bruk av symbolske tall og former med katolsk budskap, samt inspirasjon fra pavens Roma. Vi ser dette i bl.a. antallet gater, gatenes bredder og Torvets utforming.

Cicignon brukte landmålingsenheten ruter (1 ruter er 5 alen eller 3,1 m). Vi ser da at de tre bredeste gatene skulle være 12 ruter og de mindre 7 ruter, altså svært symboltunge tall i kristen lære på 1600-tallet. Nordre gate med Vår Frue kirke som fondmotiv skulle f.eks. være syv ruter bred til ære for jomfru Marias syv gleder og syv sorger i katolsk lære.

I Cicignons store kvadratiske torg møter vi en kompleks form for symbolikk. Kvadratet som form var forbundet med helhet, perfeksjon og harmoni som den geometriske definisjonen av Gud og paradis.

Formen var allment knyttet til fortolkninger av Det himmelske Jerusalem og templet. Det nye Jerusalem er beskrevet som et kvadrat i Johannes Åpenbaring, og vi finner kvadratet i Esekiels visjon av det nye templet. Dette fikk stor betydning i arkitekturen og byplanleggingen i renessansen og barokken, som hos Cicignon.

Fikk du med deg kronikken om jakten på historien om Lysholms linjeakevit

Munkegaten og Kongens gate delte Torvet og byen inn i fire med en korsform. Dette bygde på en fra middelalderen arvet forståelse av det jordiske Jerusalem som delt i fire av et stort gatekors, en forståelse som ble knyttet også til det himmelske Jerusalem.

Et av samtidens mest kjente motiver i arkitekturen var Bramante-Michelangelos plan for Peterskirken i Roma, motreformasjonens prestisjebygg. Innenfor et kvadrat plasserte de som senter i grunnplanen et kors med fire kvadrater som referanse til Jerusalem og Salomos tempel. Det er det samme motivet Cicignon brukte i Torvet.

Cicignon ser, i likhet med kjente katolske navn i samtiden, ut til å ha forstått det bibelske kvadratet som en matematisk harmoni i form av et såkalt jupiterkvadrat. Harmonien besto i at kvadratet var delt i 4x4 mindre kvadrat (16 ruter) med tall hvor summen i kvadratet uansett ble 34 enten man gikk vertikalt, horisontalt eller diagonalt. Totalen ble alltid 136, altså 4x34.

Denne tallharmonien som bilde på det himmelske Jerusalem og det nye tempel var i utbredt bruk. Sidene på Cicignons torg var 34 ruter lange (105 m). De fire sidene ble til sammen 136 ruter. Cicignons kvadratiske torg ser gjennom sin form og sine tall ut til å være et harmonisk oppbygd symbol for det himmelske Jerusalem.

Visste du at barn i Trondheim er overraskende positive til insekter som framtidens mat?

Cicignon ga altså byplanen et tydelig katolsk fingeravtrykk. Dette plasserer Trondheims i utgangspunktet sjeldne barokke byplan i en eksklusiv gruppe av byplaner som er formet av motreformasjonen. Trondheim er unik ved å være eneste kjente motreformasjonsplan på protestantisk jord.

Planene for det nye Torvet legger opp til et nytt flatt dekke med kunstnerisk mønster og innramming av plassen med trær. Da vil korsformen og kvadrantene forsvinne og Torvets symbolske mål forstyrres av trerekker. Dette ødelegger hele Cicignons idé med Torvet. Byplanen som internasjonal kulturarv forringes. Kan Trondheim være bekjent av å ødelegge Cicignons fremstilling av det himmelske Jerusalem – et unikt europeisk kulturminne?

Den foreslåtte utsettelsen av fornyelsen kan være gunstig, slik at en får tid til å justere planene. Det kan gjøres enkle grep. Plant trær slik at Torvets symbolske størrelse ikke forstyrres.

Torvet må gjerne få nytt og flatt dekke med kunstnerisk mønster, men gateinndelingen med korset og kvadrantene må beholdes og markeres. Innenfor denne inndelingen må det gjerne lages kunstneriske mønster.

Da fjerner man ikke det himmelske Jerusalem, men moderniserer innredningen i paradis – slik tidligere tider også har gjort -, og man ødelegger ikke et unikt europeisk kulturminne Trondheim kan være stolt av.

Hør vår podcast «OmAdressert» som besøker klasse 10C på Charlottenlund ungdomskole for å få vite mer om hva ungdommen tenker rundt skole, kroppspress, amerikanske soldater på Værnes og om de frykter en kald krig.

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.