Forslaget om å ødelegge Investinor er så dumt at jeg nekter å tro regjeringen mener det er god nasjonal innovasjonspolitikk. Det må ligge noe annet bak.

Helt ut av det blå. Uten noen form for offentlig debatt, ble de dramatiske kuttforslagene i Investinor lagt fram torsdag 6. oktober. Endringene ble ikke viet nevneverdig oppmerksomhet under selve offentliggjøringen av statsbudsjettet for «flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag».

Som eier hadde imidlertid departementet sett seg nødt til å informere ledelsen i Investinor kvelden i forveien. De ansatte fikk sjokkbeskjeden på et allmøte i timene rett før framleggelsen av statsbudsjettet. Hadde det altså ikke vært for at forslaget rammer statlig finansierte arbeidsplasser, kan det hende vi hadde sittet her i vår lykkelige uvitenhet ennå.

Jeg er sikker på at noen fra vår region, være seg Næringsforeningen, Trøndelagsbenken eller andre som driver med slikt, ville jobbet målrettet og knallhardt for å få lagt det nye planlagte statlige investeringsfondet Fornybar AS til Trondheim. Med kraftfulle argument i bagasjen som at vi har et veletablert forvaltningsmiljø, Norges største forskningsmiljø og tunge fornybare næringslivsaktører.

Fondet som etter planen skal forvalte 20 milliarder og brukes til akkurat det som navnet bærer bud om, er en viktig og riktig satsing fra regjeringen, spør du meg. Et ikke overraskende synspunkt fra en som jobber som forretningsutvikler i et energiselskap med et særdeles trøndersk opphav. Man trenger heller ikke å være rakettforsker for å gjette seg til hva som ville vært min foretrukne plassering av nevnte fornybare investeringsfond.

Ikke bare på grunn av patriotisme, men først og fremst fordi det er av nasjonal betydning å bygge et sterkt innovasjonsmiljø i geografisk nærhet til våre største forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Les også Signert-skribent Tor Langbachs kommentar: Jeg blir bare så irritert!

I et slikt miljø er risikokapital en vesentlig faktor. Det vet vi fra en berømt dal vi elsker å sammenligne oss med som starter på S og slutter på illicon Valley.

Hvis vi som nasjon skal være i nærheten av å få til den omstillingen vi er avhengig av og som skal skaffe oss, for å bruke regjeringens egne ord, «flere jobber», må vi styrke vår evne til å omsette forskning til forretning.

Da kunne et meget viktig virkemiddel fra regjeringens side være å bygge opp sterke kapitalmiljø rundt våre store forsknings- og utdanningsinstitusjoner. I Norge ligger de største av disse i Trondheim.

I stedet er det altså det stikk motsatte som skjer med dette kortsiktige og tilsynelatende lite gjennomtenkte forslaget om å svekke det norske risikokapitalmiljøet.

Tirsdag var det høring på Stortinget. Viktige aktører stilte heldigvis opp. Listen er lang over argumenter for hvorfor det er historisk dårlig innovasjonspolitikk å redusere vår største nasjonale muskel for risikoinvesteringer for bedrifter i vekstfasen til en innskrumpet blindtarm. La meg kort oppsummere noen få.

Isolert sett er det positivt med mer tidligfasefinansieringer og risikoavlastning for privatpersoner som investerer sine formuer i oppstartsbedrifter. Det negative her er at man finansierer den ved å fjerne kapital bedriftene trenger i den neste fasen. Den såkalte vekstfasen, hvor venturekapital er tingen.

USA-ekspert mener Trumps eneste sjanse ligger i å gjøre Hillary Clinton mer upopulær. Han må dra henne ned i gjørma

Investinor har de siste årene stått for om lag 40 prosent av ventureinvesteringene gjort på norsk jord. Nå blir det derimot dramatisk mindre risikokapital tilgjengelig i det norske kapitalmarkedet. Den norske stat skal altså, for alle praktiske formål, slutte å investere i vekstfasen av bedrifter som utvikler medisinsk teknologi, livsvitenskap, miljøteknologi og tunge forskningsbaserte innovasjoner fra UiO, NTNU og SINTEF.

Sentrale regjeringsmedlemmer fremholder at Investinor på sine seks driftsår har tapt 650 millioner kroner, og at det derfor bør legges ned. Man skal vite ganske lite om ventureinvesteringer dersom man legger et tidsperspektiv på seks år til grunn når man konkluderer.

Faktum er at ingen helt vet hvor mye porteføljen til Investinor er verdt om tre år, fem år, ti år. Derfor bør man minst ha et tiårsperspektiv, noe den norske staten av alle burde unne seg, før man gjør slike radikale endringer.

Jeg mistenker at omleggingen av investeringsmandatet til Investinor ikke er et utslag av kunnskapsløshet, men en Vestlands-styrt avledningsmanøver. Slik at enden på denne visa blir at Trondheim Høyre og de andre redningskameratene sine saklige argumenter når fram. Den langsiktige satsingen på Investinor får fortsette med uforminsket styrke. Da har Trøndelagsbenken og norske gründere fått sin seier. Regjeringen kan videre i ro og mak legge Fornybar AS med sine 20 milliarder statlige forvaltningskroner til Stavanger. Noe Stavanger Aftenblad påsto å ha kilder på allerede dagen etter at statsbudsjettet ble lagt fram.

Alternativ slutt er selvfølgelig at regjeringen legger Fornybar AS til Stavanger. Ødeleggelsene av Investinor opprettholdes. Her i Trondheim er vi slått sjakk matt.

Men de virkelige taperne er norsk omstillingsevne, gründere med vekstambisjoner og de framtidige norske arbeidsplassene som aldri får se dagens lys.

Hør våre kommentatorer snakke om byutvikling, boksing og festivalen Starmus (podcast spilt inn live på Byscenen)

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.