Det er sannelig godt at folk innimellom slår hverandre i hjel ute i distriktene. Ellers hadde det ikke vært mulig å se forskjell på Dagsrevyen og Østlandssendingen.
Et stykke ut i sendingen kikker Jon Gelius inn i kamera og sier: «Vi skal ha flere nyheter fra landet vårt».
Dette er selve distriktssignalet. Nå skal de få sitt, alle de som klager over at Dagsrevyen er en lang selfie fra landets navle. Gjør klart for litt bybanekaos i Bergen, svikt i rypebestanden og sykehussmitte i Tromsø.
Dette er den ene av tre faste blokker der korte innslag med nyhetsverdi av andre sortering, stues sammen.
Kulturlivet har fått sin faste teig, det samme har utenriksnotisene. Og så er det «landet vårt»: Tre-fire innslag til kveldens «Norge i dag» blir klippet ned til et par minutter i Dagsrevyen.
Siden Øyvor Bakke, den folkelige programlederen i «Norge i dag», leser kommentarene på brei jondaldialekt, skjønner vi at disse innslagene ikke må forveksles med dem redaksjonen på Marienlyst lager.
Signert-skribenten Marte Hallem synes det er sørgelig lite som skjer på Facebook for tida
«Norge i dag» ligger et sted mellom Norge Rundt og Dagsrevyen. Folk som koker kurumper på kjøkkenet, har tamme elger som spiser bananer, eller skjærer ut slaget på Fimreite i såpe, havner i Norge Rundt. Folk som slår hverandre i hjel havner i Dagsrevyen.
Men hvor havner de som driver økonomien framover, som sikrer arbeid til tusener, som skaper ny teknologi eller kjemper for å redde en hjørnesteinsbedrift som holder til litt utenfor Ring 3?
Et lite svar fikk vi tirsdag kveld. Da åpnet «Norge i dag» med bilder av en jublende arbeidsstokk ved Aibel i Haugesund. De hadde nettopp fått vite at verftet har dratt i land en kontrakt på tre milliarder for bygging av to moduler til Heidrun-feltet. Kontrakten sikrer 700 ansatte arbeid fram mot 2020. Tre milliarder var likevel ikke nok til å havne i Dagsrevyen 21. Det var derimot et ran av en T-banekiosk i Oslo.
For to år siden ble jeg invitert til Kringkastingsrådet for å snakke om Dagsrevyen og dens prioriteringer. Som en del av forberedelsene kategoriserte jeg alle innslagene i løpet av en måned. Oversikten viste at sendingene var tunge og gode på utenriks, at drap og ulykker kom foran nesten alt annet, og at næringslivet var like fraværende som seksuallivet i læstadianske lærebøker.
I løpet av den ene måneden, juni 2014, rubriserte jeg ett eneste innslag under kategorien «Økonomi og næringsliv», og det var bare for å være vennlig. Egentlig var reportasjen et politisk innslag om at flertallet på Stortinget krevde elektrifisering av Utsirahøyden.
Les også: Her er hele Nidarødebatten. Over 90 innlegg: 77 nei, 11 ja og 4 tja.l
Som dekningen av statsbudsjettet har vist, er Dagsrevyen gode på den politiske debatten om hvordan den norske rikdommen fordeles. Men det er større sjanse for at Norge Rundt dekker et seminar om Pierre Bourdieus maktteorier enn at Dagsrevyen gir nordmenn løpende innsikt i hvordan denne rikdommen skapes.
Fremdeles forundret over at et kioskran i Oslo prioriteres høyere enn tryggere framtid for noen tusen haugesundere, gjorde jeg en tilsvarende øvelse for perioden fra 15. august til 15. september i år. Skolen og samfunnet var i gang etter sommeren, nyhetsbildet burde være noenlunde normalt. Og det var det, dessverre.
De 31 sendingene inneholdt til sammen 20 innslag om drap, nye som gamle. Fremdeles er det Drapsrevyen som ruller i gang klokka 19. Små og store norske ulykker ble dekket i 10 innslag. Helsevesenet var gjenstand for 15 reportasjer, alle fulle av bekymring.
Denne gang registrerte jeg til sammen sju innslag om økonomi og næringsliv. Seks av dem handlet om boligmarkedet i Oslo. Dagsrevyen sitter fast i troen på at hovedstadens boligpriser er noe som angår folk flest, selv om vi i gjennomsnitt flytter bare hvert åttende år, og bare et mindretall flytter i eller til osloregionen.
Les også: Det er få hjelmer og sykkeldrakter å se, men her er det mange som sykler
Situasjonen for oljeklyngene langs kysten eller utviklingen i fiskerinæringen (26 prosent vekst hittil i år, fisk for 65 milliarder eksportert de første ni månedene) er usynlig i Dagsrevyen.
All den nyskapningen landet rundt som blir avdekket i Dagens Næringslivs årlige kåring av gasellebedrifter, taper i kampen mot nok en arbeidsulykke, nok en brann i et trelastlager eller nok et steinras over en vestlandsvei.
Dagsrevyen hadde riktignok forbløffende (for meg) mange innslag fra NRKs lokalkontor i løpet av denne måneden. Men de dreide seg om underslag på Kongsberg, overgrep i Bergen, en for liten tunnel på Senja og protester mot Pride-paraden i Kristiansand.
Gjesteskribent Marianne Meløy skriver morsomt og interessant om å pitche en krig
«Landet vårt» er en samling av triste og litt sære hendelser, ikke et dynamisk og sammensatt samfunn der det meste går godt.
I løpet av denne måneden valgte Dagsrevyens redaktører å sende fire ganger så mange innslag om bruken av burkini på franske badestrender som om norsk økonomi (utenom kvadratmeterprisen på leiligheter i hovedstaden).
Sporten nevner jeg ikke, den har sin egen valuta. Eliteseriens to dårligste lag blir dekket langt bedre enn landets to viktigste næringer.
Sentraliseringen i all offentlig forvaltning følges av en tilsvarende sentralisering av beslutningene i næringslivet. Vi har svært få nasjonale arenaer hvor både de offentlige og private beslutningstakerne kan få kunnskap om det landet og det folket de skal betjene.
Dagsrevyen burde vært den viktigste av disse arenaene, men har valgt å være en katalog av tristesser.
NRK har landets uten sammenligning største og beste utenriksredaksjon. I tillegg til å dominere Dagsrevyen lager den Urix, et av de sprekeste programmene på sendeplanen.
NRKs økonomiredaksjon burde derimot vært tema for neste program i «Folkeopplysningen», nå som de er ferdige med å sjekke om vi kan snakke med de døde.
Er et slikt fenomen virkelig tenkbart, eller strir det mot all menneskelig erfaring?
twitter.com/svelle
Hør våre kommentatorer snakke om byutvikling, boksing og festivalen Starmus (podcast spilt inn live på Byscenen)
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.