Elever og leger tviholder på pudding-samfunnet når de protester mot de nye fraværsreglene.
Elever, nå i allianse med fastleger, syter og klager over at det blir stilt krav til dem som går i videregående skole. Først til et grunnleggende premiss for denne pudding-øvelsen, der skoleelever skaper køproblemer ved legekontorer: Elever må ikke ha legeattest fordi de er blitt syke.
Basert på fem konkrete grunner, der sykdom er én av dem, kan elever ha ti prosent fravær i hvert fag. Selv for de minste fagene utgjør det ganske mange timer. For de store fagene, med mange undervisningstimer, er det først ved flere ukers fravær at elever risikerer å stå uten vitnemål.
LES OGSÅ: Regjeringens rundskriv om fraværsgrensene
Med legeattestert sykdom slipper elevene å «ta av» de ti prosentene. Dette er gjenkjennelig fra arbeidslivet, der noen betrakter en «tredagers» egenmeldt fravær i ny og ne som naturlig og en rettighet.
I skolen er det derfor liten grunn til panikk, med mindre de ti prosentene betraktes som en skulke-kvote som kan være kjekk å ha hvis man er litt umotivert en morgen, eller blir sliten før den siste undervisningstimen. Det er her pudding-holdninger trenger seg på. Allmennlege Anders Askelund påpekte i Adresseavisen i går at elever og foreldre bør kunne skrive egenmelding og at det vil være en del av forberedelsene til voksenlivet. Det er også en del av voksenlivet å komme seg opp om morran og slepe seg på jobb.
LES OGSÅ: Spørsmål og svar om fraværsgrensen
Det å stille krav til elever er verken brutalisme, eller en syndig mørkeblå oppfinnelse. Det er rett og slett sunn fornuft og rimelige forventninger – kall det gjerne krav – til ungdommer som nyter godt av at velferdsstaten tilbyr dem 13 års gratis skolegang.
Dessuten er det sånn at selv med kravene, har elever større kvoter for egenmelding enn det som er normalen i arbeidslivet. Så ja, elever har i realiteten egenmelding. Det er de ti prosentene som tilsvarer egenmelding i arbeidslivet, en kvote som er ganske raus. For å hindre urimelige utslag, er rektorer utstyrt med en skjønnsmessig adgang til å godkjenne fravær opp til 15 prosent. Reglene som trådte i kraft 1. august er derfor verken rigide eller blinde. Bare så det er sagt: Dette er virkelig ikke et spark til de som sliter og som er syke. Motsatt kan heller ikke hensynet til de svakeste elevene tas til inntekt for et nei til fraværskravet.
LES OGSÅ: Likevel enighet om fraværsgrense
Siden de fleste elever passerer myndighetsalder og formelt blir voksne i løpet av videregående skole, er det ikke helt enkelt å vite hvordan foreldre kan trekkes inn for å attestere fravær. For øvrig er det en fin tanke å stole på foreldre og elever. For de aller fleste er det også uproblematisk. De sterkeste elevene og deres foreldre forstår at det ikke er av vond vilje samfunnet stiller krav.
Ingen formelle krav hadde vært fint, men det funker ikke. Fraværet i videregående skole er langt høyere enn i arbeidslivet, selv om det også der har gått opp. Sammenhengen mellom skulk, frafall og sosiale utfordringer er grundig dokumentert. Innføring av fraværsregler har derfor først og fremst til hensikt å gi et forsiktig spark bak til dem som har behov for litt press og tydelige krav.
LES OGSÅ: Forskning om frafall
Samfunnet har satt 12 eller 13 års skolegang som minimum. Da må vi også ha krav som gjør at pudding-holdninger ikke river ned dette byggverket.
Hvem vil være en pudding? De fleste kan ta valget selv om de være uformelig slappe, eller om de vil være litt faste i fisken. Slik er det også i samfunnet. Noen vil ha pudding-samfunn. Da går det dårlig. Andre innser at det må stilles noen krav. Ikke urimelige og uoppnåelige, ikke brutale og knallharde. Bare slike som er basert på helt alminnelig, forsiktig sunt folkevett. Da kan det gå bra.
Ha en god dag på arbeidsplasser og skolebenker.