Jeg har syklet i mange år. Nå har flere oppdaget sykkelens fortrinn og det er ikke lenger like enkelt å få parkert sykkelen på en god måte i byen. Det pågår en iherdig kamp om arealene i Trondheim.

Trondheim har blitt en by av syklende. Å få flere over på sykkelsetet er en ønsket utvikling. Derfor er det bygd gode sykkelveier til byen og i byen. Men flere sykler skaper også konflikter. Ikke så rart kanskje når 45 000 sykkelturer gjennomføres i Trondheim hver dag og hver eneste sykkeltur ender med at sykkelen må parkeres. Det skaper behov for mange og gode sykkelparkeringer.

Jeg har flere ganger opplevd å få sykkelen min stjålet. Derfor låser jeg den alltid fast, til noe. I mangel av nok tilgjengelige fastmonterte sykkelstativ har jeg festet den til lyktestolper, trebeskyttere, rekkverk og takrenner. Jeg har dessverre vært en villparkerer. Før var det enklere. Før alle andre oppdaget sykkelens gleder. Nå pågår en kamp blant alle oss som til daglig må villparkere for å finne et sted å låse sykkelen fast.

Det er lite motiverende for oss syklister når vi ikke finner et godt og trygt parkeringssted, og det er ikke bra for sykkelens omdømme når sykler står uryddig festet til de fleste bygninger eller rekkverk. Ingen ønsker et slikt bybilde. Bedre blir det heller ikke av at antall sykkelturer skal øke til 100 000 i 2025, ifølge sykkelstrategien i Trondheim. Miljøpakken i Trondheim kartlegger derfor behovet for sykkelparkeringsplasser, og utreder hvor sykler skal stå i byen, hvilke behov sykkelparkeringsplassene skal dekke og hvordan de skal de være utformet. Det er et mål om å doble antall sykkelparkeringer på offentlige områder de neste årene. Dette er ingen enkel jobb. Det er ikke bare å sette opp mange sykkelstativ der det tilfeldigvis finnes plass i byen. I 2013 ble sykkelparkeringsplasser registret i sentrum. Av 1700 registrerte sykler, var nesten halvparten villparkert.

FIKK DU MED DEG DENNE: Venner og venner fru Blom

Flere offentlig tilrettelagte stativ sto tomme og bare en av fem syklister valgte å parkere i disse. Stativene var feilplassert og dekket ikke syklistenes behov. For å komme villparkering til livs må parkeringsplassene være attraktive og plassert i nærheten av steder vi skal besøke. Det kan virke som om de fleste ikke ønsker fastmonterte sykkelstativ velkommen. På fortau er de til irritasjon fordi de er i veien for fotgjengere og hyggelige fortauskafeer. På torg og i andre byrom oppleves de som skjemmende og lite estetiske. Ute i veien kommer de i konflikt med parkeringsplasser for bil, og bilparkering er et følsomt tema som utløser sterke protester fra næringsdrivende med flere i sentrum. Enkelt er det ikke, og kan hende må noen interesser vike for å ivareta andre.

KANSKJE DU ER INTERESSERT I DENNE: Etter Hemsedal

Det forenkler heller ikke situasjonen at en sykkel ikke lenger bare er en sykkel. Elsykkelens inntog, vintersyklistenes frammarsj og stadig dyrere sykler har skapt ulike behov. Noen ønsker å parkere trygt innelåst i egne sykkelparkeringsboder eller kjellere, andre ønsker å finne bedre fasiliteter som sykkeldusjer for å spyle bort vinterens vegsalt, mens atter andre er mest opptatt av å bruke minst mulig tid fra den trygge sykkelparkeringen til stedet de skal besøke.

Vi har nådd et metningspunkt av villparkerte sykler i byen, og jeg er i ferd med å nå et metningspunkt som villsyklist i kampen om å finne et sted å parkere. Dette er et problem det lønner seg å løse. En undersøkelse fra Danmark viser at samfunnet sparer i snitt 3,44 kr per kilometer sykling, og 5,07 kr per kilometer når sykkel erstatter bil. Skal Trondheim lykkes med sitt mål om å øke andelen syklende må det satses på bedre og flere sykkelparkeringsplasser, som dekker flere behov.

Det finnes ingen enkel løsning for Miljøpakken som er i gang med planlegging av parkering på offentlige områder. Er det flere aktører i byen som også kan bli med på å øke sykkelparkeringen?

heidi.fossland@gmail.com