Det hender at jeg tenker. Når jeg går tur, for eksempel. Da tenker jeg. Jeg har aldri har sett en død elg. Slik kan jeg tenke.
Jeg har sett en hel mengde med levende elger, både her og der, men altså aldri en død elg. Snedig, kan jeg tenke. De er jo så digre.
Jeg vet jo at naturen arbeider raskt og alt det der, men likevel. Ja, likevel. Hvor blir de av?
Med tanke på alle de levende elgene jeg har sett så burde jeg i det minste ha sett én død, om ikke annet noen skjelettrester.
Les også: - Har ansatt for mange byråkrater
Men jeg tenker også større tanker. Tro endelig ikke annet. Når jeg går tur under stjernehimmelen, for eksempel, da kan jeg bli grepet av de helt store, svimlende tankene.
Jeg kjenner meg litt som et ektefødt barn av Märtha Louise og Paulo Coelho der jeg går og undrer på hvor vi kommer fra, om engler finnes og er det noe liv der ute? Du vet. Slike ting.
Men la meg nå ikke plage deg med slike sidesprang, la oss vende tilbake til poenget, hva nå det kunne være, jo, da kan jeg tenke de helt store tankene - hvor langt er et lysår, og hva var avstanden til månen? Og hvordan kunne Brasil unngå å vinne Fotball-VM i 1982, med det laget, spillere som Zico, Socrates, Falcao, Eder. Du snakker. Ja, du snakker. Jeg har aldri helt kommet over akkurat det.
Les også kommentaren: Altfor mange studenter er ensomme
Og det hender at jeg tenker på Gud. Hvem gjør ikke det. Av og til. Jeg kan for eksempel tenke at Gud finnes. Og at han står bak det meste her på jorda.
Og da tenker jeg at Gud skapte menneskene og verden og alt mulig annet, men det gikk litt fort, men hallo, syv dager, jeg tviler på at vi kunne gjort det bedre.
Men det skar seg jo fra begynnelsen. Eva tok en snarvei, eller shortcut som vi liker å si i næringslivet, og siden har det bare ballet på seg.
Men altså, jeg tenker at Gud på et tidlig tidspunkt så at dette, nei dette, går jo ikke, her er det bare helt og fullstendig kaos. Hva skal jeg gjør, tenkte Gud.
Les også kommentaren: Å være tilflytter i ei ny og ukjent bygd byr på mange utfordringer
Og så fikk han i et åpenbaringens øyeblikk hva han antok var en glitrende idé som skulle redde menneskeheten fra fortapelse: Byråkrati.
Ja, byråkrati, tenkte Gud. Det er løsningen. Med hierarki, lover og regler, dokumentasjonskrav, rapportering, rapportering og enda litt mer rapportering, kvalitetssikring og målstyring skulle mennesket frelses. Han skulle bare visst.
Når han innført dette på jorden, er det liten grunn til å tro at det praktiseres annerledes i himmelen. Tenker jeg.
På toppen sitter altså Gud. Jeg vil tro at Jesus har en sentral rolle, muligens noe i retning av departementsråd. Og da skal du ikke se bort i fra at disiplene har fått stilling som mellomledere.
Les også debattinnlegget: - Jeg er ei jente på 19 år og jeg tørker rumper på jobb
Men på toppen sitter altså Gud. Og som den dynamiske toppleder han er så omorganiserer han. Hyppig. I hvert fall hvert andre år vil jeg tro. Da har det jo blitt noen runder etter hvert.
Og tenk det antall ledere som i årenes løpt er avsatt, og i tråd med god ledelsesfilosofi ikke sendt tilbake for å gjøre nyttig arbeid, nei, de er skjøvet til siden i organisasjonskartet der de sitter og lager avansert utseende powerpoint-slides som ingen leser, men som på en eller annen måte genererer merarbeid for de som faktisk utfører verdiskapende arbeid, slik at de må slutte å være verdiskapende, og i stedet konsentrere seg om å rapportere oppover i systemet slik at Gud blir fornøyd, og for at Gud skal bli fornøyd må ledergruppa under ham og under der igjen og så videre gjøre slik som Gud vil, og for all del ikke si imot ham, for da kan de jo miste bonusen sin, du ser poenget, ikke sant?
Og man kan jo forestille seg rabalderet da Gud innførte free seating. Det må ha vært et – og her passer det å benytte akkurat dette uttrykket – et rent helvete. Her har altså Jesus og disiplene og alle de andre sittet på sine cellekontorer noen tusen år, hva de har syslet med er ikke godt å si, jeg vil anta det samme som andre som har cellekontorer, jobbet litt, spilt Tetris, lagt kabal, googlet etter billige ferieturer og så videre. Ja, du. Slik går nå dagene i himmelriket.
Personlig er jeg litt usikker på om det stedet er helt min greie. Jeg er det. Så kan man selvsagt tenke at dette må være djevelens verk. Vel. Det vet ikke jeg.
Men jeg vet dette: Drep meg Herre, men ikke med byråkrati. Og jeg har fortsatt ikke sett en død elg.
orjangreiff@hotmail.com
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger