Islands seier over England var fotballidealismens største vulkan. Den var også den største seieren over fotballkapitalismen i EM-historien.

Hva slags fotballfaglig byggverk er det svenske Lars Lagerbäck har skapt som gjør at hjemmenasjonen Frankrike må ta bitte lille Island på fullt alvor før søndagens kvartfinale?

«Det handler om laget og mentaliteten foran alt det andre», sa banens gigant midtstopperen Ragnar Sigurdsson like etter kampen mot England som mange anglofile nordmenn så voldsomt beundrer, men som hver eneste gang ryker hodestups ut av EM og VM. Fotballmillionærene fra «fotballens hjemland» tjener kanskje like mye hver som det islandske nasjonalbudsjettet til sammen, men de hadde ikke det viktigste våpenet da det gjaldt som mest: Viljen til å kjempe som underdogs og gi det nødvendige ekstra for hverandre, og spille hverandre gode ut fra både de begrensende og iboende ferdighetene i laget. For Islands ferdigheter er undervurdert. Tidligere Southampton spiss Matt le Tissier sa det slik: «Er dette forskjellen på spillere som spiller for penger og spillere som spiller for landet sitt?»

Island spiller en form for fotball der man ser industrikulturens sentrale tanker og ideer om arbeidsdisiplin og rasjonell livsførsel legemliggjort. Se på kaptein Aron Gunnarson med det røde og kraftfulle skjegget, hvordan han går foran som hærfører i hele sin fremferd og personifiserer Islands stil. Han takler så det smeller. Det er en rå energi i hans mannsbilde. Og når Bodø Glimt-keeper Halldorsson som slipper å møte RBK hjemme i Bodø i dag, slår Harry Kanes volleyskudd over. Da er det ingen «TV-redning» han besørger mot Premier Leagues toppscorer. Han står oppreist- og blir stående uten noe mer fiksfaks eller jåleri.

Islands suksess er faktisk ikke tilfeldig. Laget slo ut Nederland, Tsjekkia og Tyrkia på veien som puljevinner i EM kvaliken – og tapte så syv av åtte treningskamper før EM før de ankom Ullevaal. Der gjennomførte de en generalprøve der vi som var til stede på tribunen med faglige øyne kunne se et lag som øvde seg på en struktur og et spill i et kontrollert og oppbyggende tempo, uten noe fokus på resultat. Det handler utelukkende om å være best når det gjelder.

Island har ballen minst i alle kamper de spiller. (31 prosent og minst av alle lag i EM). Etter én time mot England hadde Island slått 105 pasninger. De fleste fremover. England 306. De fleste på kryss og tvers, men Island ledet og vant. Hva var det lektor Nils Arne Eggen og professor Drillo alltid sa? Det er spillet i lengderetningen som avgjør fotballkamper – ikke alle pasninger på kryss og tvers.

Island spiller med samme startoppstilling og i samme formasjon i alle kamper – og de har spilt sammen siden U-landslaget. Det gir forutsigbarhet og økt samhandlingsevne. Grunnmuren bak er basert på et luftsterkt, duellsterkt og hardtarbeidende forsvarsspill av hele laget i samlet flokk. Blokkeringsspillet minner om ishockey der man kaster seg foran ballfører med hele kroppen for å dekke mest mulig av eget mål. Samme hva som blir truffet. Klareringsspillet bak og det direkte spillet fremover, har til hensikt å minimalisere mulighetene for balltap på egen halvdel og gjør at motstanderne først vinner ballen langt inne på egen halvdel. Dermed har de lang vei opp til det islandske målet. Den veien benytter spillerne alltid til å løpe hjem foran eget mål igjen.

Island har scoret seks mål med seks forskjellige målscorere. De har scoret tre av seks mål på dødball. To etter helt identiske innkast trekk der det å vinne den første duellen og det vi kaller 2. ballen (neste duell) omsettes i scoring. Englands kaptein Wayne Rooney var sjanseløs i luftduellen mot Arnason før Sigurdsson utlignet til 1–1 rett etter Englands ledermål. De lange innkastene senker også motstandernes tempo og rytme i kampen og de må begynne på nytt igjen.

Samtidig har de maktet å justere eget tempo i forholdet til motstander uten å bli utspilt eller fraløpt. Det fikk en blasert Ronaldo erfare som ikke likte måten Island fikk 1–1 mot Portugal på. Frustrert gikk han av banen, furtet smålig og nektet å bytte spillertrøye hvorpå han i stedet spurte: «Hvem er du?» Da er det herlig befriende å se at også gutta med begge «fotan» solid plantet på bakken også kan lykkes. Ispedd evnen til å være effektiv foran mål og få de viktige marginene over på sin side har vært avgjørende.

Islands manager Lars Lagerbäck har aldri har tapt for England som trener. Ikke da han ledet Sverige heller. Kan Lagerbacks byggverk holde stand også mot Frankrike med en hel hjemmenasjon i ryggen? Der møter de et lag med større offensiv kreativitet og bedre enkeltspillere så det skal nok mye til før de kan gjenta nok en slik bragd, men med sin mentalitet har de vist at alt er mulig i fotball. Sagaøyas historie må uansett omskrives etter årets EM-tokt.