Verdier skapes stort sett langs kysten, ikke i Oslo, der Norges Bank styrer verdens største sparegris.
Universitet, grunnlov, parlament, språk, kulturelle fellestrekk og en sentralbank er ofte ingredienser i en ny nasjon. For 200 år siden hadde Norge de fleste kjennemerkene på en selvstendig stat, men manglet en bank. Stormaktene hadde gitt Norge til Sverige. Det var ikke så mye å gjøre med, to år etter det dramatiske året 1814. Men en sentralbank, det kunne et uselvstendig Norge skaffe seg. Derfor var vedtaket om Norges Bank i 1816 viktig i nasjonsbyggingen, selv om det ennå tok 89 år før Norge ble en selvstendig stat.
LES OGSÅ: Norges Banks 200-årsjubileum
Trondheim var hovedsete for Norges Bank frem til 1897. Da ble sentralbanken flyttet til Oslo. Det er naturlig at det fortsetter slik. Så rause bør vi være, vi utenfor-boere. Ikke bare er makt og penger samlet i hovedstaden. Dessverre er det mange i Oslo som lever i den villfarelse at landets verdier også skapes i hovedstaden. Feil, feil, feil.
Det er faktisk slik at bare en liten del av Norges eksportinntekter skriver seg fra virksomhet i Oslo og det sentrale østlandsområdet. Eksportinntekter skapes fra ressurser ved, under og i havet. Og da er ikke Oslofjorden definert som hav. Skipsfart har vært en kjempestor verdiskaper. Olje og gass fra grunnfjellet under havbunnen utenfor kysten har lagt grunnlaget for en ufattelig nasjonal rikdom. Fisk har vært Norges nest største eksportvare, og kan komme til å havne øverst på pallen.
LES OGSÅ: Slik kan marin verdiskaping bli i 2050
De største verdiene skapes på Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og i Nord-Norge. Kjepphøye østlendinger har lett for å glemme denne helt elementære kunnskapen om norsk verdiskaping. 200-åringen Norges Bank er ikke den verste representanten for Oslo-arrogansen. Finansdepartementet og skiftende politiske maktstrukturer kan mistenkes for å mene at vi som bor andre steder enn på det sentrale Østlandet, har grunn til å være takknemlig for at de, det vil si de som sitter i Oslo, er så snille at de deler raust med oss andre. Hvis Oslo ikke hadde hatt inntektene fra Kyst-Norge, hadde ikke Norges Bank kunnet styre verdens største statlige fond. Da måtte Finansdepartementet ha pålagt mye høyere beskatning, og regjering og storting ville ikke hatt tilnærmelsesvis like mye penger til fordeling til velferdstjenester.
LES OGSÅ: Dette er Norges Banks minnemynt om banken selv
Tirsdag ble det lansert en minnemynt om Norges Banks 200 år. Lanseringen skjedde i sentralbankens første hovedkontor, der Vitensenteret i dag holder til. Minnemynten er en 20-krone, med et motiv som viser inflasjon og deflasjon gjennom tidene. Motivet er designet av kunststudent Kjersti M. Austdal. En annen minnemynt avslører at heller ikke Norges Bank alltid greier å trenge ut av Oslo-arrogansen:
Ved markeringen av 200-årsjubileet for Universitetet i Oslo i 2011, ble det preget en mynt som hadde teksten «Universitetet 200 år». For å si det slik: Det samme kommer ikke til å skje når de sju andre universitetene rundt i landet skal feire runde år. Nei, denne kommentaren er ikke et krav om flere minnemynter.
Derimot er det viktig at vi utenfor-boere deler vår frustrasjon om arroganse og trangsyn hos Oslo-makta.