Hvis flertallet i Klæbu skulle finne på å stemme nei til det som bør være en av landets mest opplagte sammenslåinger, er det ikke håp for Jan Tore Sanners kommunereform.
Mye beror på skjære tilfeldigheter. Det er Klæbu kommune et eksempel på. Med de to stemmene fra Sosialistisk Folkeparti på vippen ved avstemningen i Stortinget i 1963 om den forrige kommunereformen, ble det bestemt at Klæbu fortsatt skulle være egen kommune. For alle praktiske formål er Klæbu en del av Trondheim. 68 prosent av klæbyggen arbeider utenfor egen kommune – norgesrekord i utpendling. Handelssentrene på Tiller er like naturlige handlemål for kunder fra Klæbu som fra Leinstrand, Heimdal og andre deler av det sørlige Trondheim. Klæbu er like mye bygd i Trondheim som Bratsberg og Leinstrand. Forskjellen er at de to nevnte formelt har vært del av Trondheim siden 1964.
LES OGSÅ: Klæbu kommunes samleside om kommunereformen
Forskjellen på å være bybygd og egen kommune var altså to stemmer. Denne gangen skal saken avgjøres av klæbyggen selv. Folkeavstemningen 9. mai er rådgivende for kommunestyret, men i realiteten vil saken bli avgjort der. Blir resultatet i folkeavstemningen som i den store innbyggerundersøkelsen, vil sju av ti klæbygg si ja til sammenslåing med Trondheim. Siden motstandere i slike saker mobiliserer mer enn tilhengere, vil nok ikke flertallet bli like stort.
LES OGSÅ: Her kan du lage «din egen» kommune
Folkeavstemningen i neste måned vil være interessant også i et annet perspektiv. Det store spørsmålet er hvor mange klæbygg som vil gjøre bruk av stemmeretten. Eller sagt på en annen måte: Vil det bli så stor oppslutning om avstemningen at den får demokratisk legitimitet som uttrykk for folkeviljen i Klæbu? Folkeavstemninger som holdes utenfor ordinære valg, preges av ekstra lav valgdeltagelse. Derfor er det på en måte lokaldemokratiet som er oppe til eksamen i vår, i Klæbu og i en lang rekke andre kommuner der det skal være folkeavstemninger om sammenslåing. Dette poenget er kjernen i striden om ja eller nei til folkeavstemning om Nord- og Sør-Trøndelag skal slås sammen. En folkeavstemning er ikke nødvendigvis mer demokratisk enn en bredt anlagt innbyggerundersøkelse.
LES OGSÅ: Dette mener innbyggerne i Sør-Trøndelag om kommunesammenslåing
I rådhuset i Trondheim mandag var det to ordførere: Rita Ottervik fra Trondheim og Kirsti Tømmervold fra Klæbu. Begge representerer Arbeiderpartiet. Det burde vært en tredje Ap-ordfører der. Ingrid Aune i Malvik burde signert en tilsvarende intensjonsavtale. Selv om det bor dobbelt så mange i Malvik som i Klæbu, er det likevel ikke mer naturlig at den er en egen kommune. Aune og flertallet i kommunestyret i Malvik stritter imot, selv om 58 prosent av innbyggerne er for sammenslåing med Trondheim. Hvis det ikke blir noen sammenslåing, og neste kommunereform kommer om 50 år, skal dagens bakstreverske holdning møte hverdagen for folk i Malvik i et halvt århundre.
LES OGSÅ: Fakta og historisk bakgrunn om om kommunestruktur
Tilbake til idyllen mellom Klæbu og Trondheim. Det er mange ting som forener storbyen og bygda. Arbeidsmarked, handel, kultur og fritidstilbud er noe av det, men det som er enda mer konkret er en 31,2 kilometer lang elv. Klæbygg, lamonitter, folk fra Øya og andre byfolk har det til felles at de har ei utmerket elv te å spøtt i. Nidelva renner gjennom to kommuner: Klæbu og Trondheim. Fra 1. januar 2020 flyter verdens flotteste elv gjennom én kommune: Trondheim. Den starter i Brøttem, i bydelen Klæbu, og den munner ut i Trondheimsfjorden, mellom bydelene Brattøra og Nyhavna.