Det er duket for ny debatt om barnetrygden. Det er på høy tid.

Men da bør politikerne komme ut av vante spor og se på spørsmålet med åpent sinn. Mange har lenge påpekt at barnetrygden ikke fungerer etter hensikten, men intet har skjedd.

I dag brukes 15 milliarder kroner på formålet, og mye av pengene går til familier som strengt tatt klarer seg godt uten. Samtidig har stønadsbeløpet stått stille siden 1996, det betyr at de som virkelig trenger økonomisk hjelp fra staten, stadig har fått mindre.

Siste utspill i denne saken kommer fra Kristin Vinje, utdanningspolitisk talskvinne for Høyre på Stortinget. Til NRK gjentok hun før helgen sitt forslag fra i fjor vår om at dagens barnetrygd bør erstattes med gratis barnehage og skolefritidsordning for alle. På denne måten får familiene mer penger i etableringsfasen, når de trenger det mest.

Vinje er også leder for Høyres kunnskapsutvalg som i løpet av våren skal legge frem forslag til ny politikk på dette området.

Utspillet reiser motforestillinger, blant annet at det innebærer en prioritering av dem som velger å ha barna i barnehage og at det innebærer en svekkelse av økonomien til fattige familier med barn i ungdomsskolealder. Uansett kan hun bidra til en fornyelse av debatten, noe som forhåpentligvis fører til at flere nye tanker blir vurdert.

Diskusjon om barnetrygden er en gjenganger. Oftest handler den om hvorvidt dagens ordning skal erstattes med en behovsprøvd ytelse.

Uansett hvilken modell som blir valgt, vil det være lett å finne argumenter både for og imot. I dag har nesten halvparten av barnefamiliene råd til å sette 970 kroner per barn rett inn på konto hver måned. Slik får disse barna en betydelig, statlig «startpakke» når de som unge voksne skal klare seg på egen hånd. Argumenter for dagens barnetrygd er blant annet at den er en universell ordning, lik for alle, som er lett å administrere. Uten behovsprøving begrenses stigmatisering og urettferdige vurderinger.

Men i dag har staten fra før full digital innsikt i våre økonomiske forhold. Svært mange ytelser og skattepolitiske virkemidler er allerede tilpasset ulike inntekts- og familiesituasjoner. Vi tror barnetrygden er overmoden for en ny gjennomgang og en debatt om en mer treffsikker bruk av pengene.

Barnetrygd er en viktig ytelse, men det er ikke åpenbart at alle sider ved ordningen fra 1946 trenger å være hellig.