Det er sjelden klokt å spekulere i andres motiver. Når Per Ø. Nylander kjøper restene av Notar, er det likevel fristende.
Når stikkordene er Nylander og Notar, snakker vi om hovedaktørene i 90-tallets meglerkrig i Trondheim. Krig er en forslitt klisjé når det ikke er krig på ordentlig. Men striden om posisjoner blant byens eiendomsmeglere er det nærmeste vi kommer, uten at kampen ble kjempet med bomber og granater. Nylander var den etablerte, Notar var nykomlingen, jyplingen, som de etablerte først foraktet. Etter hvert som Notar vokste og ble større enn dem, måtte forakten vike plass for respekt og frykt.
Per Ø. Nylander (46) er tredje generasjon Nylander som driver eiendomsmegling. Familien var størst på eiendomsmegling i Trondheim fra 1936. Stødig, til stede og en pålitelig mellommann for både kjøper og selger av boliger og andre eiendommer. Omtrent slik skulle Nylander oppfattes blant kundene. Familien gikk ut av bransjen for noen år siden, da Fokus Bank først kjøpte deler, og senere hele det kjente meglerforetaket. Senere ble også navnet borte fra eiendomsmegling, da Fokus skiftet ut Nylander med Krogsveen. Men i Trondheim er Nylander fortsatt en sterk merkevare, selv om de siste årenes voldsomme tempo i eiendomsomsetning sørget for at heller ikke den stødige og pålitelige gikk fri for skraper.
Notar har hatt en helt annen historie. Fra starten i Trondheim, til Notar ble en landsdekkende kjede og en av de aller største på eiendomsmegling i Norge, pluss satsinger i utlandet. Notar ble etablert av de to advokatene Morten K. Andersen og Asgeir Sæther. Helt fra starten utviklet det seg et meget anstrengt forhold mellom Notar og mange av de etablerte eiendomsmeglerne. Notar møtte kritikk blant annet for salgsmetoder, aggressiv markedsføring og at de ikke brukte faglærte eiendomsmeglere. Nylander sto gjerne lengst fremme i ordkrigen. Notar, med hovedkontor i Osloveien i Ila, var ondskapen innen eiendomsmegling, sett fra noen av de andre i bransjen. Om det ikke var salgsmetodene det var noe feil med, var det overprising av boliger for å lokke selgerne, eller det var forretningsetikken.
Statistikken over klager hos forbrukermyndighetene viste at Nylander og de andre etablerte hadde rett. Men hvis størrelse er dommeren, er det ingen tvil om at Notar gikk seirende ut av kivingen med de andre meglerhusene. Fra å være en utfordrer, suste Notar forbi de lokale, etablerte konkurrentene, opp til nasjonal elitedivisjon. Men suksessen var spinkelt fundert. Virksomheten falt sammen i fjor høst, etter den første nedgangen i eiendomsmarkedet på mange år. Før Notar falt, hadde oppkomlingen likevel påvirket resten av bransjen. Det som tidlig på 90-tallet var Notars salgsmetoder og ansettelsespolicy, ble etter hvert bransjenormen.
Fra hovedkontoret i Ila kunne Notar-folkene filleriste Nylander og de andre etablerte eiendomsmeglerne. Veiene i forretningslivet tar mange uforutsigbare retninger. For bare noen få år siden ville det gitt svært høye odds hvis noen hadde spådd at Per Ø. Nylander skulle innta Notars hovedkontor.
Kanskje koster han på seg et ørlite «hevnen er søt».
Nylander var den etablerte, Notar var nykomlingen, jyplingen, som de etablerte først foraktet.