Det kjæreste må gis bort
Allergier, samlivsbrudd eller ensomme dyr. Det er utrolig mange grunner til at stadig flere må gi bort kjæledyrene sine.
Et raskt nettsøk bekrefter en økende tendens blant dyreeiere her til lands. Dyret som har blitt et familiemedlem må plutselig få et nytt hjem. I 2019 ble det gitt bort rundt 12 000 dyr på finn.no. Men så, i 2022 og i fjor ble mer enn 14 000 dyr gitt bort årlig på samme nettsted.
Vi har truffet noen trøndere som har gitt bort sine dyrebare kjæledyr, eller som har tenkt å gjøre det.
Anita Johansen gir bort Arne, en råne
– Jeg skal gi bort en råne av ullgris og iblandet litt villsvin. Han er to år gammel.
– Det er Arne? Kan du si litt om ham?
– Vi har hatt ham siden han var grisunge. Han er veldig kosete, men han skjønner ikke helt at han er litt sterk.
– Du sier at han ikke er så liten. Hvor stor er han nå?
– 250-300 kg, kanskje.
– Hvorfor gir dere bort Arne?
– Vi skal bytte ut Arne fordi vi skal beholde to av ungene. Da må vi ha en ny råne, så han ikke begynner å parre seg med sine egne unger. Da blir det innavl.
– Hva vil du si om han?
– Han ser stor og tøff ut, men han er en stor pingle. Og veldig kosete.
– Hvorfor sier du pingle?
– Han fikk for seg at det var veldig skummelt å gå inn i huset sitt. Så han lå ute i blæst og storm og kuldegrader, 20 minus, i fjorten dager før han gikk inn i huset sitt.
– Men ellers, hvordan er lynnet hans, vil du si?
– Han er veldig snill. Han har aldri vært noe trollete. Men vi har litt respekt, for han er sterk. Vi har aldri gitt grisene våre mat fra hånda, så de ikke skal forbinde hånda med mat. Vi har oppdratt ham som en hund, fra han var en liten grisunge.
– Han går sammen med en annen hanngris?
– Han går sammen med sønnen sin fra i fjor, Iver. Men han er kastrert.
Merethe Brissach har gitt bort Gilbert, marsvinet
– Vi har et marsvin, og han heter Gilbert. Vi tror han er cirka fem år. Vi fikk ham da hun som ga ham bort trodde at han var cirka to år. Han kom sammen med Oskar, men så døde Oskar for noen uker siden.
– Da har vi merka at Gilbert ikke har det noe bra alene. Han er blitt helt stille. Sitter bare inne i huset sitt. Derfor har vi funnet en familie som også har mista et marsvin. De har en ensom gutt igjen, så derfor skal han få lov til å bli henta i dag.
Dette er Alma Brissach Sjølander som holder Gilbert.
– Men har dere merket at han har endret seg?
– Det er mindre prat. De har vært ganske pratsomme, marsvinene. Før satt han også mye inne i huset sitt, men mye mer nå. Han er helt stille. Sånn merker vi at han er lei seg og ensom, sier Merethe Brissach.
– Du sa at det også var en historie om det andre marsvinet, Oskar?
– Ja, Oskar og Gilbert var fine sammen. Gilbert er et sky marsvin, mens Oskar var bølla. Han spiste maten først. Han dytta bort Gilbert hele tida. Men så ble Oskar syk. Og så fant vi ham død i buret en dag.
– Dere skal gravlegge Oskar?
– Ja, Oskar skal gravlegges på hytta når tælen har gått. Så han ligger i fryseren.
– Så skjønte jeg at dere hadde funnet en ny familie?
– Ja, de har også et marsvin. De har også hatt to marsvin og har nettopp mista sitt ene. De har også fortalt at marsvinet deres sitter veldig ensomt, stille og bare gjemmer seg. Så derfor får de Gilbert, for å se om de går sammen. De er jo helt avhengige av det marsvinet.
– Så denne historien får en lykkelig slutt?
– Vi håper det. Hvis de ikke begynner å slåss, da. Og tar livet av hverandre, avslutter Merethe Brissach.
Sasha Skotheim skal gi bort «wiggly worms», kuhliåler
– Jeg skal gi bort seks kuhliåler. Også akvariet følger med.
– Du har sagt at det er veldig viktig å behandle dyrene på samme måte som man behandler mennesker?
– Ja, for det er enkelt for oss mennesker å si at et menneske, selvfølgelig, betyr det mer. Men i mitt hode, dyr har jo vært min «hyperfixation» siden jeg har vært liten. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke kan behandle dem på samme måte og med samme verdighet.
– Hvorfor ønsker du å gi dem bort?
– Jeg ønsker å gi dem bort, for jeg føler at jeg har mye på fatet mitt akkurat nå, med tanke på å finne en ny jobb. Å gi dem til noen med mye erfaring og enda mer ekspertise, er det de fortjener. Selvfølgelig har jeg gjort mitt beste mens de har vært mine også, men når jeg kjenner at det blir mye for meg, så er det nok best å gi dem videre til noen som kan det de skal.
– Hva er kjennetegnet til de ålene, eller fiskene her?
– De har jo blitt ganske populære i senere tid i akvariehobbyen. Kjennetegnene er at de har veldig fine mønster. De har mye energi. De får skikkelig energiboost, og så bare svømmer de overalt. Det er som å se på levende spagetti.
– De er veldig matmotiverte, og det er alltid gøy å se dem komme fram og spise om morgenen.
– Mange gir jo dyrene sine navn, har du gjort det?
– De er jo ganske like, da, så det er ikke alle som ville sett forskjell, men de har fått et gruppenavn. Vi snakker mest engelsk i dette husholdet, så da ble det «wiggly worms».
– Er det noe annet du vil si til dem som vil ta over?
– Nå har jeg planlagt at noen skal ta over, og jeg passer på at det er noen som har erfaring. Jeg har erfaring og vil bare ønske dem lykke til. Jeg håper at de behandler dem med samme respekt som jeg har gjort. At de er en del av familien, selv om det er fisk.
Anne Lise Sivertsen gir bort unge pinnedyr
– Det er pinnedyr. Vietnamesiske pinnedyr. Jeg fikk dessverre litt for mange.
Jeg fikk rundt 65 stykker. Og jeg har bare plass til 25 i hvert av burene. Det er årsaken til at jeg må gi bort.
– Hvordan formerer de seg?
– De legger egg, og etter 2-3 måneder kommer det unger.
– Så det kan fort bli mange?
– Ja, det kan bli noen tusen. Hvis en ikke rensker og rydder i buret. Det gjør jeg cirka én gang i måneden. Så nå er det jeg som bestemmer.
– Men hvor mange gir du bort?
– Sånn cirka 20-30.
– Er det andre som er interessert?
– Jeg har gitt litt bort før. Men foreløpig er det ingen som har kommet.
– Er de vanskelige å håndtere?
– De er ganske lettstelte, egentlig. Fordi de er i terrariet. Så man må ha substrat og ei sprayflaske med vann. Og sitronmelisse eller basilikum som de kan spise av.
– Er det noe annet du vil si om pinnedyrene?
– Allergivennlige er de også. De lever i ett til to år. De er egentlig ganske morsomme.
– Plutselig later de som om de er en pinne. Og de spiser maten hurtig. Plutselig er bladet helt borte. Jeg blir så fascinert.
– Endrer de farge også?
– Ja. De skal gå i ett med omgivelsene.
Zdenka Pitonakova gir bort Jenny og Peach, to hunnrotter
Den ene rotta er hvit og den andre mer brunaktig. Den ene er dumbo-rød. Det er Peach. Den andre heter Jenny. Hun er en vanlig hvit rotte.
– Du gir bort to rotter. Hvorfor?
– Dessverre må jeg det for min forlovede har utviklet en allergi. Rottene liker å markere territoriet sitt. Når de lekker, eller bare markerer, får han utslett på huden. Det er derfor.
– Hvordan er det å gi dem bort?
– Det er ganske vanskelig og hjerteskjærende, for jeg elsker dem. Jeg vil at de skal være i et godt hjem. Hos mennesker som forstår rottene og som kan gi dem gode aktiviteter og en ordentlig diett, så de ikke blir overvektige og late.
– Har du hatt dem lenge?
– Kanskje et halvt år. Før det hadde jeg to hannrotter i halvannet år.
– Hvor gamle kan de bli?
– Bare tre år. Jenny er cirka ett og et halvt år gammel. Så hun har levd halvparten av sin levetid. Og Peach er rundt ett år.
– Hva ønsker du av de nye eierne?
– Et veldig godt hjem, gode aktiviteter og god omsorg for dem.