I misforstått redsel for ikke å være tolerante nok, er vi blitt intolerante mot vår egen kultur. Særlig ved juletider.
Hvert eneste år i desember reiser hylekoret seg: Norske skolebarn må ikke utsettes for juleevangeliet. De må slippe å gå på de tradisjonelle skolegudstjenestene før skolen tar juleferie. Om elevene ikke tar direkte skade på sin sjel, risikerer vi at vi støter barn med en annen kulturell og religiøs bakgrunn enn den norske, som jo er kristen, hvis noen har glemt det. Vi må ikke risikere å ikke være multikulturelle nok, lyder gnålet.
Den eneste kultur vi åpenbart ikke kan tolerere, er vår egen. Skolegudstjenestene før jul er en gammel tradisjon her til lands. Kirkene har i alle år samarbeidet med skolene om tilbudet, som mange av oss opplevde som en stemningsfull stund før vi for alvor kunne begynne å glede oss til jula. I gamle dager var det ofte selve avslutningen på semesteret, og på min skole fikk vi til og med utdelt karakterbøkene i kirken.
Sju av ti ønsker skolegudstjenesten
Slik er det ikke lenger. Det er riktig at kirken ikke skal stå for semesteravslutningen, den må skje i skolens egen regi. De som tilhører et annet trossamfunn enn det kristne, kan be seg fritatt for skolegudstjenestene. Det gjelder både etnisk norske og elever med annen bakgrunn. De har rett til å få et alternativt opplegg på skolen mens de av elevene som har foreldrenes tillatelse til det, kan gå i kirken.
Nå har Utdanningsdirektoratet i sin visdom gått et skritt lenger, åpenbart for å unngå at ingen uforvarende risikerer å havne på en kirkebenk en times tid før den kristne høytiden jul. Direktoratet anbefaler skolene å innføre aktiv påmelding til skolegudstjenestene.
Nå må barna melde seg på skolegudstjenesten
En skole i Bærum trekker det enda litt lenger. Der må elevene ha foreldrenes tillatelse til å gå rundt juletreet på skolen. Såvidt jeg kan se, er den eneste risikoen med å gå i ring rundt treet at man kan bli svimmel. Men også dette fenomenet kan altså oppleves som en trussel mot det multikulturelle. Noen av sangene handler jo om Jesusbarnet, om engler som daler ned i skjul, om hellige jul. For å si det sånn: Gud forby at våre barn utsettes for slike ord.
Må ha tillatelse til å gå rundt juletreet
I kveld skal bystyret i Trondheim ta stilling til et forslag om å innføre påmeldingsplikt også i kommunens skoler. Venstres Lucie Kathrine Sunde-Eidem har meldt en interpellasjon til ordføreren der hun spør om ordføreren vil ta initiativ til at også trondheimskolene innfører aktiv påmelding. Hva ordfører Rita Ottervik vil svare, vet jeg ikke. Uansett foreslår Sunde-Eidem at en slik ordning blir innført. Hun mener det vil være klokt.
Det er greit å reise saken til debatt i bystyret. Politikerne har et overordnet ansvar for det som skjer i kommunens skoler. Det skulle ikke forundre meg om flertallet går inn for forslaget, og at også Trondheim blir en kommune der barna aktivt må melde seg på skolegudstjenesten.
Den norske skolen har et samfunnsoppdrag gitt av Stortinget. Det er blannet annet å gi undervisning i KRL, der K'en står for kristendom. Nå er ikke skolegudstjenesten en del av undervsiningen, slik skal det heller ikke være. KRL skal gi innsikt i ulike religioner og livssyn, og faget skal ikke være forkynnende. Julefeiring er del av den kristne kulturen, selv om noen få står på at det er etterkommeren av den hedenske jól de feirer. Det skader ingen barn å få et innblikk i tradisjonene knyttet til den kristne jula, der både gudstjenester og gang rundt juletreet hører med. Og Jesusbarnet, som er grunnen til at vi feirer jul.
Ber ungdommen sove under gudstjenesten
I den politisk korrekte frykten for ikke å være tolerante nok, glemmer man at det verdinøytrale samfunnet ikke finnes, heller ikke i Norge. Vi undergraver vår egen kultur ved å være så redde for å gi barna innsyn i noe av det vi har regnet som norsk tradisjon de siste tusen årene. Noe av det klokeste som er sagt om dagens samfunn, fant jeg i rapporten fra utvalget som i 2013 ble ledet av presten Sturla Stålsett. Her skriver de om det livsynsåpne samfunnet.
Stålsettutvalget skriver om et samfunn med plass til et mangfold av religioner og livssyn. Også det kristne med alt det innebærer. Det burde alle de angstbiterske nøytralistene med berøringsangst for alt som er kristent, merke seg.
Den nasjon som ikke tør stå på sitt eget kulturelle grunnlag, står i fare for å tape i møtet med det fremmede.